Forskningsserien # 3: Soya i dyrefôr og ernæringsmessige konsekvenser

Innlegg holdt av Professor Anna Haug, UMB, ved Husdyrforsøksmøtet 7. januar 2013.

Foto: Calle Eklund / Wikimedia Commons

Original tittel:  Serum EPA økte hos forsøkspersoner som spiste kylling i fôret med tilskudd av linolje pluss rapsolje

Av: ANNA HAUG1, NICOLE F. NYQUIST 1 OG ARNE T. HØSTMARK2

1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

2Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo

Sammensetningen av kyllingkjøtt bestemmes i stor grad av fôret som gis til
kyllingen. I vanlig kyllingfôr blir soyaolje brukt som en fettkilde. Vi ønsket å
sammenligne kjøtt fra kyllinger fôret med kyllingfôr tilsatt 4% soyaolje et med
et tilsvarende fôr der soyaoljen var byttet ut med 2% rapsolje og 2% linolje.
Kyllingkjøttet ble gitt til forsøkspersoner som spiste en porsjon kyllingkjøtt hver
dag i fire uker.

Det er enighet om at vi trenger mer av de lange omega-3 fettsyrene – fiskefettsyrene- i kostholdet vårt Disse lange omega-3 fettsyrene produseres av mikroalger i havet og de finnes i sjømat. Det mange ikke er klar over er at det produseres en betydelig mengde lange omega-3 fettsyrer (EPA, DPA og DHA) av husdyrene våre, og at husdyra er relativt gode produsenter av disse lange omega-3 fettsyrene. Dyr har maskineriet som skal til for å danne disse fettsyrene i sine celler, og kan omdanne omega-3 fettsyra alfa-linolensyre som finnes i gras, grønne blader, rapsolje og linolje, til EPA, DPA og DHA.

I vanlig kraftfôr finnes det ikke mye av alfa-linolensyre, for korn og soyaolje innholder mest av omega-6 fettsyra linolsyre. Hvis dyra fôres med kraftfôr blir det ikke dannet mye av EPA, DPA og DHA, men imidlertid omdannes linolsyre til omega-6 fettsyren arakidonsyre (AA). Denne fettsyra ligner EPA og den virker som en konkurrent. Hvis soyaoljen i fôret byttes ut med linolje og rapsolje, eller eventuelt, hvis dyra fôres med gras og grovfôr vil dyra selv danne mer av EPA, DPA og DHA, og mindre AA.

Forebygger sykdommer

Omega-3 fettsyrene alfa-linolensyre, EPA, DPA og DHA er i flere studier vist å være viktige for å fremme god helse, da de bygges inn i alle cellemembraner og de har betydning for hjerneutvikling, og for forebygging av kroniske sykdom som hjerte- og karsykdom, kreft, allergier, gir grunnlag for god hjerterytme, mental helse og reproduksjonsevne mv.

Lange omega-3 fettsyrer i kostholdet

Innholdet av disse lange omega-3 fettsyrene er langt fra så høyt i kjøtt som i fisk, men siden vi spiser mer kjøtt i kostholdet enn fisk, bidrar kjøtt mye. Vårt inntak av fisk er ca 35 g/person /dag, mens inntaket av kjøtt er ca 130 g/person /dag, altså spiser vi nesten 4 ganger mer kjøtt enn fisk i gjennomsnitt.

I Australia og i Frankrike er det vist at bidraget i kosten av de lange omega-3 fettsyrene er omtrent like stort fra kjøtt og fra fisk. I Norge er det ikke gjort den samme beregningen, men det er trolig slik at fisk er en større bidragsyter av lange omega-3 fettsyrer enn kjøtt hos oss, men dette avhenger mye av hvor fet fisken vi spiser er. Det finnes mer omega-3 fettsyrer i fet fisk enn i mager fisk. For personer som ikke spiser fisk men bare kjøtt er det imidlertid viktig at kjøtt har et høyt innhold av de lange omega-3 fettsyrene.

60 tonn (?)

Det er vanskelig å gi sikre tall over innholdet av EPA, DPA og DHA i alt kjøtt, men det finnes noen både norske og nordiske studier. Det kan anslås at innholdet av de lange omega-3 fettsyrene er ca 100 -300 mg/kg kjøtt. Det produseres ca 300 mill kg kjøtt per år i Norge. Ut fra dette kan en beregne at det produseres ca 60 tonn av de lange omega-3 fettsyrene EPA, DPA og DHA av husdyr i norske husdyrbesetninger. Vi mener at denne mengden kan økes betydelig.

Kyllinger er «flinke» til å lage fiskefettsyrer

Spesielt er kyllinger ”flinke” til å omdanne alfa-linolensyre til EPA, DPA og DHA. Hos kylling kan vi enkelt fordoble innholdet i kjøtt av både EPA, DPA og DHA og halvere AA innholdet når vi tilsetter alfa-linolensyre fra rapsolje og linolje, og fjerner soyaolje i fôret.

Bedre fôr

Studier ved IHA (også andre steder) viser at innholdet av lange omega-3 fettsyrer i kjøtt kan økes utover det som er vanlig i dag. Dette kan ganske enkelt skje ved at fôr ”normaliseres” til et mer naturlig dyrefôr; ved at vi bytter ut soyaoljen helt eller delvis med linolje og rapsolje, eller at vi gir gras og grovfôr til dyra. Hvis vi gjør dette kan innholdet av de lange omega-3 fettsyrene økes med anslagsvis ca 1/3 hos storfe og gris, og i kylling vil innholdet kunne bli mer enn fordoblet. Dette vil kunne bety at hvis vi spiser slikt kjøtt vil vi, uten at vi behøver å legge om våre kostvaner, kunne få mer omega-3.

Hensikten med forsøket

Vi ønsket å studere hva som skjer med fettsyresammensetningen i blod hos mennesker som spiser kyllingkjøtt fra dyr fôret med tilskudd av raps+linolje i stedet for soyaolje.

Kyllingene

To grupper kyllinger (Ross 308) ble fôret med et hvetebasert kraftfôr tilsatt enten 4% soyaolje (tilsvarende vanlig kyllingfôr), eller 2% linolje + 2% rapsolje. Kyllingene ble slaktet på kyllingslakteriet i Rakkestad. Kyllingene ble analysert for innhold av fettsyrer. Innholdet av omega-3 fettsyrene EPA, DPA og DHA i brystmuskel var 380 mg/kg i ’soyaoljekyllingene’, og 800 mg/ kg kyllingkjøtt i ’raps-+ linoljekyllingene’. Innholdet av AA hadde et omvendt mønster: 730 mg i ’soyaoljekyllingene’, og 430 mg/ kg kyllingkjøtt i ’raps-+ linoljegruppen’. Disse forandringene skjedde uten at smaken av kjøtt ble påvirket.

haug1

Figur 1. Fettsyreinnhold i kyllingfôr, g/kg. Kraftfôr tilsatt 4 % soyaolje (blå stolper), og kraftfôr tilsatt 2% rapsolje og 2% linolje (røde stolper).

haug2

Figur 2. Fettsyreinnhold i kylling brystmuskel, g/kg, i kyllinger som enten har fått kraftfôr tilsatt 4 % soyaolje (blå stolper), eller 2% rapsolje og 2% linolje (røde stolper).

Forsøkspersonene

46 unge friske forsøkspersoner som ikke tok tran eller fiskeoljetilskudd og som ikke spiste mye fet fisk deltok i forsøket. De ble tilfeldig delt inn i to grupper med 23 personer i hver gruppe. Vekt, høyde og blodtrykk ble registrert og forsøkspersonene ga en blodprøve før intervensjonsforsøket (dag 0) og etter forsøket (dag 28). Blodprøvene ble analysert for kolesterol, triglyserider, LDL, HDL, C-reaktivt protein (Tabell 1) og fettsyresammensetningen av serum fosfolipider (Tabell 2). Forsøkspersonene spiste en porsjon kyllingkjøtt (160 g kjøtt) per dag i 28 dager, enten ”soyakylling” eller ”raps+linkylling”. Ingen av deltagerne visste hvilken type kylling de spiste.

Tabell 1. Karakterisering av forsøkspersonene og deres blodverdier etter deltagelse i 4-ukers intervensjonsforsøk.

  Spist soyakylling Spist raps+linkylling
 

 

 

Alder

24 (19-29)

24 (19-29)

Høyde

1.7

1.7

Vekt

68.4

70.9

BMI (kg/m2)

23.1

24.2

Systolisk BT (mmHg)

116

118

Diastolisk BT (mmHg)

71

71

Total kolesterol (mmol/l)

4.6

4.7

LDL (mmol/l)

2.9

3.1

HDL (mmol/l)

1.6

1.6

Triglyserid (mmol/l)

1.1

1.1

C-reaktivt protein (mg/l)

2.5

2.4

Tabell 2. Fettsyresammensetning av serum fosfolipider (% av totale fettsyrer) hos forsøkspersoner etter deltagelse i 4-ukers intervensjonsforsøk.

 Fettsyresammensetning Spist soyakylling n=23 Spist raps+linkylling n=23 p-verdi
Palmitinsyre

29.2

28.8

0.46

Stearinsyre

13.2

13.1

0.87

Oljesyre

9.4

9.5

0.89

Linolsyre

20.3

20.7

0.54

alfa-linolen

0.2

0.4

0.00

AA

10.2

9.7

0.34

EPA

0.8

1.3

0.00

DPA

0.9

1.1

0.06

DHA

4.8

4.6

0.54

Omega-6/3

4.7

4.3

0.17

AA/EPA

13.8

8.7

0.00

Forsøkspersonenes blodverdier

Det ble ikke påvist noen forskjeller i kroppsvekt, blodtrykk, kolesterol, LDL og HDL, triglyserid eller C-reaktivt protein mellom de to forsøksgruppene (Tabell 1).

I serum fosfolipidfettsyrene var det forskjeller mellom forsøksgruppene; de som spiste raps- og linolje-kyllingen fikk høyere innhold av EPA i sitt serum fosfolipid sammenlignet med den andre gruppen forsøkspersoner som spiste vanlig kylling, de fikk også mer alfa-linolensyre og et mer fordelaktig (lavere) forhold mellom omega-6 fettsyren AA og omega-3 fettsyren EPA (Tabell 2).

Forbedret helse

Lange omega-3 fettsyrer fra fisk er en begrenset ressurs i verden, og det er mange som foretrekker å spise kjøtt i stedet for fisk. Derfor bør vi forbedre sammensetningen av kjøtt slik at innholdet av de lange omega-3 fettsyrene er så høy som praktisk mulig. Alle ”monner drar”, og en økning i EPA, DPA og DHA innhold i kjøtt på 30-100 prosent er mulig. Det kan føre til at innholdet av EPA i vårt blod-fosfolipid blir økt, slik som vist i denne studien. Dette kan bidra til forbedret helse og mindre kroniske sykdommer.

Vi mener at myndighetene bør kreve at kraftfôret som gis til husdyr skal inneholde en større mengde alfa-linolensyre og mindre linolsyre enn det som er vanlig i dag. Dette kan oppnås ved å tilsette linolje og rapsolje i stedet for soyaolje til fôret, eller å gi mer gras/grovfôr til dyra.

Konklusjon

Kjøttet vi produserer bør være så sunt som mulig. Et godt fettsyreinnhold i kjøtt sikres ved å gi et naturlig fôr til dyra som inneholder gras/grovfôr og omega-3 rike oljefrøkilder som raps og lin. Befolkningen vil derved få et fettinntak som kan redusere kroniske sykdommer uten at man behøver å forandre sine kostvaner.

Referanse

Haug A, Nyquist NF, Mosti TJ, Andersen M, Høstmark AT. Increased EPA levels in serum phospholipids of humans after four weeks daily ingestion of one portion chicken fed linseed and rapeseed oil. Lipids Health Dis. 2012;11:104

 

Leave a Reply

Your email address will not be published.