ANLs innspill til årets jordbruksoppgjør

Hurdalsplattformen varslet endringer i norsk jordbrukspolitik. Plattformen satte mål om å jamstille inntekter i jordbruket med andre grupper i samfunnet, og mål om økt selvforsyningsgrad til 50 prosent, korrigert for importerte kraftfôrråvarer. Det ser vi lite til i årets jordbruksavtale. 
I 2016 vedtok Stortinget enstemmig en Landbruksmelding som gir fire mål for jordbrukspolitikken. Når dere behandler denne avtalen ønsker vi at dere i komiteen har klart for dere hvilken rolle dere har. Faglagene, som alle andre fagorganisasjoner, har som rolle å sikre sine medlemmer best mulig inntekt og vilkår. Deres rolle som folkevalgte er å sikre jordbrukets samfunnsoppdrag. 
I behandlingen av avtalen vil vi at dere ser på innholdet i avtalen og måler det opp mot deres vedtatte mål. Tar avtalen oss i retning mot eller vekk fra målene?

I vårt innspill vil vi fokusere på disse tre punktene:

1. Selvforsyning
2. Inntektsopptrapping og unge inn i landbruket
3. Klima og miljø


1- Sikre selvforsyning og matberedskap
Verden kommer en usikker tid i møte med kriser på mange hold, både klimakrise, ulikhetskrise og konflikter. Det er viktigere enn noen gang at Stortinget fører en jordbrukspolitikk som utøver solidaritet med verdens fattige og kriserammede, og sikrer matsuverenitet i Norge og internasjonalt. Et av de viktigste tiltakene Norge kan gjøre i jordbrukspolitikken er å øke norsk sjølforsyning og redusere vår beslagleggelse av arealer i andre land til produksjon av dyrefôr. Vi trenger en helhetlig plan og mye kraftigere tiltak for å nå selvforsyningsmålet på 50%, korrigert for import av fôrråvarer innen 2026. Vi må bedre økonomien for korn- og grøntprodusenter, og vi må ta de enorme utmarksressursene vi har i Norge bedre i bruk ved å gjøre det gunstigere økonomisk å benytte seg av beite, samtidig som vi øker prisen på kraftfôr.

Vi mener derfor at:
- Prisnedskrivingen på korn må gradvis fjernes og  den midlertidige ordningen med prisnedskriving på importert kraftfôrråvare må avsluttes.
- Årets reduksjon i prisnedskrivingen er bra, men vi ønsker at den ikke følges av en lik reduksjon i prisen på norsk korn til kraftfôr som gjør at prisen på kraftfôr fortsatt går ned og kornøkonomien blir dårligere.
- Kvalitetstilskudd klasse O+ og bedre for både lammeslakt og storfekjøtt bør gradvis fjernes. 
- Satsene for utmarksbeite og setring bør økes 
- Arealtilskudd bør økes
- Driftsvansketilskudd eller teigbasert arealtilskudd bør innføres.
- Økningene på arealtilskudd hos “øvrige vekster” er bra! Men vi ønsker flere trappetrinn med økte satser til mindre arealer.
- Arealtilskuddet på korn må økes.

Samtidig er et av de viktigste tiltakene for sjølforsyning økt lønnsomhet for bonden og styrkede velferdsordninger. Uten bønder ingen mat.


2- Oppgjøret er for lite til å skape optimisme og framtidstro i landbruket. 
ANL mener, på linje med NBS, at tallgrunnlaget som ligger til grunn for årets avtale gir et feilaktig bilde av den reelle økonomiske situasjonen og at Grytten-utvalgets indisier burde vært ivaretatt, selv om NOU’en ikke er ferdigbehandlet. Dermed er den såkalte tettingen av inntektsgapet, som regjeringen hevder dette oppgjøret vil bidra til, ikke reell. Tallgrunnlaget tar heller ikke høyde for kostnadsvekst og renteutgifter på dagens nivå. Det norske landbruket har enorm gjeld, og det er helt essensielt at bønder som har investert store summer i sitt driftsapparat får en normalavkastning på dette, og ikke går jevnt i tap. For melkebønder som ikke har lagt om løsdriftfjøs ennå, er det også avgjørende å ha råd til bygge om innen 2034 for å kunne fortsette driften. I dag må en stort sett planlegge for økt produksjon for å få lån til ombygging, hvilket er strukturdrivende. Årets avtale legger også til grunn et redusert arbeidsforbruk på 1,1 %,  NBS gjør ikke dette i sitt krav og viser det er mulig å prioritere annerledes. På bakgrunn av dette mener vi at rammen for årets avtale er alt for liten. 

Vi mener derfor at:
- Et godt jordbruksoppgjør innebærer at man sikrer inntektsgrunnlag som hindrer nedleggelse av bruk, og  legger grunnlag for at flere bønder kommer til. Framtidige jordbruksavtaler kan ikke fortsette å legge til grunn en reduksjon i arbeidsforbruk.
- At næringskomiteen bør legge inn merknad om at nytt tallgrunnlag må ferdigstilles og legges til grunn for jordbruksoppgjøret 2024.
- Stortinget bør se på muligheter for å øke andre bevilgninger som ikke er produksjonsdrivende over jordbruksavtalen, for eksempel ved å øke SMIL.
- Kutt i mentorordningen må reverseres


3- Klima og miljø
Jordbruksavtalen prioriterte klima og miljø, men de fleste av tiltakene går til forskning og teknologiutvikling, og mangler helhetlige satsinger for bærekraftig landbruk. Jordbruket må formes ut i fra det lokale ressursgrunnlaget og bruke minst mulig langreiste innsatsfaktorer. 
Vi er også skeptiske til hvordan noen av disse tiltakene kan være strukturdrivende med satsning på  blant annet biogassanlegg. I sluttprotokollen hevdes det at det er satsning også på småskala grønt, men har her en flat sats med økning til alle produksjoner under 300 daa. Vi vil som NBS kreve økte satser for de minste grønt-produsentene, med en satsning på markedshager som drives på mindre enn 10 daa. 

Vi mener derfor at:
- Støtte til grønt bør økes, med høyere satser til de minste produksjonsarealene (også under 10 daa.
- Satsene til  SMIL må økes.
- Det bør gjøres en større satsning på jordhelse og karbonlagring i jord, i tråd med Norges innmelding i 4 per 1000 i 2020.
- Satsen for drenering bør økes.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *