Feil medisin fra Miljødirektoratet

Miljødirektoratet la denne uken frem en rapport hvor de anbefaler at norsk forbruk av kjøtt må vris fra de såkalte mørke til lyse sortene. Bakgrunnen for dette er et ønske om å redusere norske utslipp av metan, som er en viktig klimagass. Direktoratet bommer imidlertid grovt når de foreslår å erstatte deler av norsk konsum av rødt kjøtt med hvitt. Det er nemlig stor forskjell på disse kjøttslagene.

Det er klart at forbruket av kjøtt er et globalt klimaproblem som vi må ta på alvor. Løsningen ligger imidlertid ikke å vri produksjonen fra en type kjøtt over til en annen, men å redusere forbruket totalt sett. Samtidig står vi overfor viktige utfordringer knyttet til å produsere nok mat til verdens befolkning i de kommende årene. Disse utfordringene må ha en felles løsning, og den finnes ikke ved økt forbruk av kyllingkjøtt.

Kylling produseres i dag nesten utelukkende på kraftfôr som i stor grad blir importert fra Brasil. Den erstatter regnskog som bidrar til å binde opp CO2, og den blir fraktet over halve kloden i båt før den blir levert til oss. Forsyningen av kraftfôr har derfor egne klimamessige utfordringer. Miljødirektoratet peker imidlertid på at forbruket av kraftfôr er lavere per kilo kjøtt en hva gjelder kyr og sau. Dette er riktig, men det behøver ikke være slik. Politikken har gjennom de siste 30 årene lagt til rette for en stadig lavere kraftfôrpris. Dette gjør at stadig mer beite byttes ut til fordel for kraftfôr, og følgelig øker andelen kraftfôr som brukes i produksjonen av storfe og sau.

Gjennom istedet å øke prisen på kraftfôret kan vi oppnå to ting: For det første vil bøndene i større grad ta i bruk beitene sine. Dette vil føre til at andelen kraftfôr som brukes i produksjonen av kjøtt går ned, samtidig som vi i større grad utnytter våre egne ressurser. Dermed bruker vi både mindre kraftfôr og benytter våre egne ressurser fremfor å importere fôr i fra utlandet. Dette er ikke oppnåelig dersom man vrir større deler av forbruket over på f.eks. kylling da denne dyrearten ikke er i stand til å utnytte gras, ressursen vi har definitivt mest av her til lands. For det andre vil økt bruk av norske ressurser innebære at prisen må stige fordi det er rett og slett er dyrere å bruke norske ressurser. Økt pris betyr lavere etterspørsel etter kjøtt, slik at forbruket reduseres. Kylling er mye billigere å produsere fordi vi kan importere fôret fra utlandet hvor arealene er langt mer produktive og lønns- og kostnadsnivået mye lavere. Å basere kjøttforbruket på kylling er dermed ensbetydende med økt forbruk av kjøtt. Ser man på utvikling i pris for ulike kjøttslag gjennom de siste 30 årene, har realprisen på kylling falt dramatisk, med økt forbruk som konsekvens.

Oppsummert bør vi heller basere produksjonen vår på norske ressurser for å ta vår skjerv i fremskaffelsen av det globale matfatet, fordi dette  langt mer sannsynlig vil redusere forbruket av kjøtt enn hva Miljødirektoratet foreslår, og sist, men ikke minst: Økt bruk av norske grasressurser vil tilsi høyere pris som igjen bør komme bonden til gode gjennom økte inntekter.

Harald Høyem

Arbeidsutvalget i Alliansen ny landbrukspolitikk