Author: Landbruksalliansen

Støtter bruddet i jordbruksforhandlingene

I dag brøt Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget jordbruksforhandlingene med staten. Alliansen ny landbrukspolitikk, som består av elleve miljøorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner og ungdomspartier, støtter bruddet.

I april ble Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken vedtatt. Den sier at produksjonen av mat skal øke i takt med befolkningsveksten. Alliansen mener målet er viktig og godt, hvis økningen skjer ved hjelp av ressursene vi har i Norge. Men i dag skjer mer og mer av produksjonen basert på importert fôr. Det mener alliansen bidrar til å undergrave landbrukets legitimitet.

– Rekrutteringa til landbruket er dårlig, og mindre gårder blir lagt ned. Jordbruket sentraliseres bort fra ressursgrunnlaget. Dermed øker importen av fôr. Det er samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr. Statens tilbud mangler tiltak for å endre denne utviklinga, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som er leder for alliansen.

Han mener bøndenes inntekter er viktige for å sikre et miljøvennlig landbruk, som bidrar til verdens matproduksjon, og til matforsyningssikkerheten i Norge.

– Bønder tjener i dag under halvparten av industriarbeidere. Da er det ikke rart at mange slutter. Skal norske bønder kunne produsere mat, må det være attraktivt å drive landbruk. Landbruket som er miljøvennlig og basert på ressursene vi har i Norge, må prioriteres.

Alliansen håper bruddet bidrar til en god debatt om virkemiddelbruken i landbrukspolitikken, og om situasjonen i landbruket. Kraftfôrprisen og prisen på råvarer fra landbruket, blir bestemt gjennom jordbruksforhandlingene. Dette mener Aukrust er minst like viktig som størrelsen på tilskuddene.

– Størrelsen på tilskuddene er selvsagt viktig, men ikke det eneste viktige. Bøndene må også kunne ta ut mer på pris. Norge er blant landene i verden som har lavest matpriser, i forhold til hva befolkningen tjener, sier Aukrust.

Han mener økte kraftfôrpriser kombinert med styrka tollvern og høyere målpriser er blant de sentrale virkemidlene som må opp til diskusjon.

– Når prisen på kraftfôr, som består av korn og importert soya, er lavere enn prisen for å bruke gresset som vokser rundt gården, er det selvsagt hva man gir til dyrene. Utviklinga i landbruket kommer ikke av økonomiske naturlover. Den styres politisk

Notater

Alliansen ny landbrukspolitikk har utarbeidet to notater som presenteres her på nettsiden.

Følg link under (dersom du ikke få opp dokumentet på første forsøk, oppdater (F5 for windows, cmd+r for mac)):

Notat 2-2012 – Jordbruksavtalen: Hva kreves, hva oppnås?

En gjennomgang av krav og inngåtte avtaler i jordbruksforhandlingene fra 2002 til 2011.

Notat__Krav_og_avtaler[1]

Notat 1-2012 – Hva Tjener Bonden?

Notatet gjennomgår ulike beregningsformer for bondens inntekt.

Notat_Hva_tjener_bonden

Stiller krav til jordbruksoppgjøret

På torsdag ble landbruksmeldinga behandla i Stortinget. Alliansen ny  landbrukspolitikk mener den har mange fine mål, men at de      nødvendige virkemidlene mangler fullstendig. Veien til målene      mener de må komme i vårens jordbruksoppgjør.

Ifølge meldinga skal matproduksjonen økes med 20 prosent de neste 20    årene, i takt med befolkningsveksten. Alliansen mener det er et    viktig og godt mål. Men hvis økningen består av kjøtt fra dyr som    spiser importert fôr, mener de det bidrar til å gjøre landbruket    uviktig.

– Norsk landbruk er viktig fordi det å produsere mat basert på    norske ressurser er miljøvennlig, solidarisk og god    distriktspolitikk. Når maten produseres av bønder med lave    inntekter, basert på importerte ressurser, blir poengene mindre    sanne, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som er leder for    Alliansen.

Alliansen kjøper ikke påstanden om at utviklinga er uunngåelig. – Landbruket er gjennomgående politisk styrt. Utviklinga er ikke    resultat av økonomiske naturlover. Prisen på kraftfôr og råvarer fra    landbruket blir bestemt jordbrukforhandlingene. Tollvernet kan    styrkes, så lenge vi ikke er med i EU, sier Aukrust

Et viktig tiltak for å øke lønnsomheten til lokalbasert norsk    landbruk mener alliansen vil være økte priser på kraftfôr, kombinert    med styrka tollvern og høyere målpriser for råvarer fra landbruket.    Alt dette bestemmes gjennom de årlige jordbruksforhandlingene,    mellom staten og faglagene i jordbruket.

– Høyere pris på kraftfôr, kombinert med styrka tollvern og høyere    råvarepriser, vil være avgjørende for å stimulere til økt bruk av    norske arealressurser.

Dagens politikk gjør Norge stadig mer avhengig av landbruk i andre    land. Halvparten av maten vår og stadig mer av fôret importeres. Fra    1990 til 2008 ble Norges fulldyrka areal redusert med 400 000 dekar,    som tilsvarer 50 000 fotballbaner. På 20 år, fra 1989 til 2008, økte    kjøttproduksjonen med 56 prosent. Fordi vi produserer stadig mer    kjøtt samtidig som matjord bygges ned og jordbruket sentraliseres,    øker importen av fôr. Det siste tiåret har importen av kraftfôr økt    omkring en prosent per år.     Mandag morgen aksjonerte alliansen foran Stortinget, og oppfordret    politikere fra regjeringspartiene til å bryte ut og stemme for KrF    sine forslag til endringer. KrF krevde at veien til regjeringas mål    skulle utdypes. Som et symbol på økt import av kraftfôr fikk Ane    Kismul, som er rådgiver for landbruksminister Lars Peder Brekk, en    melkekartong som med bilde av en brasiliansk soyaplantasje fra    Brasil.

Selv om ikke kravet ble innfridd, mener alliansen at meldinga ikke    er et hinder for en god landbrukspolitikk.

– Tiltakene som mangler må komme i vårens jordbruksoppgjør. Utfallet    blir testen på om meldinga bare er fagre ord eller om den vil    resultere i en bedre politikk, avslutter Aukrust

Den store landbruksdebatten!

*****DEBATTEN  UTSATT TIL 24. APRIL*****

Slaget om norsk landbrukspolitikk!

Per Harald Grue vs. Svenn Arne Lie
Ivar Pettersen vs. Per Olaf Lundteigen

Per Harald Grue er tidligere departementsråd i Landbruks- og Matdepartementet. Han vil snakke om hovedutfordringer for norsk landbrukspolitikk fremover.

Svenn Arne Lie er Statsviter og tidligere landbruksforsker, og har skrevet boka En nasjon av kjøtthuer (les om den her: http://www.manifest.no/boeker/en_nasjon_av_kjoetthuer). Han mener at landbrukspolitikken er en fiasko.

Ivar Pettersen er direktør NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning)

Per Olaf Lundteigen er stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Ordstyrer: Hans Huseby

Arrangert av:
Alliansen ny landbrukspolitikk: http://landbruksalliansen.no/
Ås Senterstud: http://www.facebook.com/groups/26527329414/

Samfunnsgeografer i Oslo arrangerer frokostmøte med innledning fra ANL

Samfunnsgeografer i Oslo ønsker velkommen til årets første frokostseminar.

Innleder er samfunnsgeograf Heidi Lundeberg. Hun vil redegjøre for ambisjonene til “Alliansen ny landbrukspolitikk”. I et Norge der stadig flere setter broilerkyllingen og Gilde-pølsen i halsen blir det spennende å få informasjon om konkrete, politiske alternativer for nasjonal matproduksjon.

Sted: Eilert Sundts hus, Blindern, Auditorium 2  Kart: http://www.uio.no/om/finn-fram/omrader/blindern/bl09/

Tid: Tirsdag 14 februar kl. 08.15

Servering: Kaffe og frukt

Det vil være tid til diskusjon.

Velkommen!

 

Allianse for ny landbrukspolitikk

 

Alliansen ny landbrukspolitikk ble stiftet på torsdag 19. januar av åtte miljø, – solidaritets, – og landbruksorganisasjoner. Alliansen vil arbeide sammen for en bredere landbruksdebatt, med mål om å bidra til en ny landbrukspolitikk som muliggjør et spredt landbruk i Norge, basert på miljøvennlig og lønnsom bruk av norske ressurser.

 
Målet er en landbrukspolitikk som er sosialt, økonomisk og økologisk bærekraftig, i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv. Alliansen har stilt seg bak en felles plattform om hva de ser som grunnleggende utfordringer i landbruket, og antyder noen mulige løsninger.

– Norsk jordbruk er bruk av norsk jord. Jorda kan ikke sentraliseres. Dagens politikk løsriver matproduksjonen fra ressursgrunnlaget, og dermed blir vi stadig mer avhengige av jordbruket i andre land. Dette truer både Norge og andre land sin matforsyningssikkerhet og den økonomiske bærekraften i produksjonen av mat, og det gir økt press på egne og andre lands naturressurser, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som ble valgt til leder for alliansen.

I dag produseres det mer mat enn noen gang. Sult er derfor først og fremst et spørsmål om fordeling. Befolkningen i verden øker og folk spiser mer ressurskrevende mat. Samtidig fører klimaendringer til at den globale produksjonspotensialet svekkes. Derfor mener alliansen at Norge må øke sin matproduksjon basert på norske jordbruksarealer, for å bidra til å sikre global matforsyning.

Norge gjør seg stadig mer avhengig av importert fôr, mens egne jordbruksarealer bygges ned. Aukrust forteller at bare de siste ti årene, fra 2000 til 2010, har 540 000 dekar fulldyrka jord blitt omdefinert eller gått ut av produksjon. Samtidig importerer Norge årlig om lag 900 000 tonn kraftfôrråvare. Fordi vi produserer stadig mer kjøtt samtidig med at matjord bygges ned og jordbruket sentraliseres, øker importen av fôr.

Organisasjonene i alliansen mener utviklingen i Norge gjør at norsk landbrukspolitikk blir stadig vanskeligere å forsvare.

– At importen av fôr øker dramatisk, mens egne arealer bygges ned undergraver landbrukets legitimitet. Folk støtter overføringer og tollvern fordi det skal gi matproduksjon i Norge, basert på norske ressurser, er miljøvennlig, solidarisk og trygt, og fordi det er god distrikts- og ressursforvaltningspolitikk. Dagens landbrukspolitikk gjør at landbruket gir jobb til færre og færre, med lav lønn, og bruker stadig mer importert fôr, sier Aukrust.

Alliansen kjøper ikke argumentet om at situasjonen i landbruket er uunngåelig, på grunn av politiske og økonomiske realiteter.
– Landbruket styres ikke av økonomiske «naturlover». Kraftfôrprisen bestemmes politisk. Når denne er bestemt til å være lav blir det ofte billigere å bruke importert fôr, enn å bruke norsk gras. Handlingsrommet i å endre tollregime og dermed inntektsgrunnlaget i produksjonen, er stort, sier Øyvind Aukrust

Han understreker at det ikke er noe mål i seg selv at gårder skal være minst mulig, og at de hilser teknologisk utvikling velkommen.

– Ofte konstrueres det en kunstig konflikt mellom storskala og småskala landbruk. Det vesentlige er jo ikke størrelsen på gårdene i seg selv, men at den er tilpassa det lokale ressursgrunnlaget. Noen steder passer det å drive smått. Andre steder, med store sammenhengende jordarealer, ligger det til rette for å drive i større skala. Det finnes både stordriftsfordeler og stordriftsulemper når jordbruksarealer skal anvendes på best mulig måte. Dette må landbrukspolitikken ta innover seg. Vi er selvsagt for effektivisering og mekanisering, understreker Øyvind Aukrust.

Alliansen vil utvikle en nettside med oppdatert informasjon om utviklingen i jordbruket, gi ut informasjonsmateriell, og arrangere landbrukspolitiske seminarer.

Følgende organisasjoner har sluttet seg til Alliansen ny landbrukspolitikk:

  • Sosialistisk Ungdom
  • Attac Norge
  • Norges Bygdeungdomslag
  • Spire
  • Biologisk-dynamisk forening
  • Natur og Ungdom
  • 
Grønn Ungdom
  • Oikos økologisk