Statsbudsjettet: Bra på tollvern, svakt på selvforsyning

Øyvind Aukrust, leder for Alliansen ny landbrukspolitikk

Mandag ble Statsbudsjett for 2013 lagt frem for Stortinget. Alliansen ny landbrukspolitikk er fornøyde med at tollen økes på enkelte landbruksprodukter, og at det blir gitt mer penger til forskning. De overordna målene betegner de imidlertid som svake.

– Vi er svært fornøyde med at regjeringa går inn for økt toll på viktige landbruksvarer som ost og kjøtt. Det er helt nødvendig for at det skal kunne produseres mer mat på en miljøvennlig måte, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som er leder for Alliansen ny Landbrukspolitikk.

Alliansen er imidlertid langt fra like begeistra over budsjettets overordna mål.
– Det slås fast at selvforsyningsgraden skal opprettholdes, men det sies ingen ting om hvordan. Det kan entenskje basert på norske beitearealer og jorder, eller vi kan importere mer kraftfôrråvare. For verden matforsyning er det samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr, sier Aukrust.

Landbruk over hele landet
De neste tiårene kommer verden til å trenge mer mat. Samtidig rammer klimaendringene landbruket, spesielt der allerede mange sulter. Alliansen mener det er viktig å ha et mangfoldig landbruk, som kan utnytte naturressursene i hele verden.

– Naturressursene ligger spredt. Derfor er landbruket uegna for omfattende sentralisering. Naturressursene kan ikke flyttes, og landbruket er dermed grunnleggende ulikt industrien, sier Aukrust.

Naturforholdene gjør landbruket i Norge tungdrevent, men ikke desto mindre viktig.

– Et styrka tollvern gir økt handlingsrom til å drive en miljøvennlig og solidarisk landbrukspolitikk, som gjør det mulig med et lokalt tilpassa landbruk over hele landet. Derfor er vi svært fornøyde med at tollvernet blir styrka. Men med mindre det sterkere tollvernet blir brukt til å øke produksjonen basert på norske beitearealer og jorder, er ikke endringene noe å rope hurra for, sier Aukrust.

Ubegrunna frykt for prisøkning
Mange har siden forslaget om økt toll ble fremsatt, hevdet at omleggingen fra prosent til kronetoll vil ramme forbrukerne hardt. Aukrust mener kritikken er irrelevant.

– Sett i forhold til hva folk tjener har Norge blant de laveste matprisene i verden. Bare 11 prosent av de norske husholdningsbudsjettene blir brukt på mat, sier Aukrust.

Han avviser at tollendringene kommer til å gi forbrukerne et dårligere utvalg.
– Bare to av fjorten tollinjer på ost vil bli endret. Av de to har fjorten spesialoster fått unntak fra endringen, og de vil beholde samme tollsats som i dag. I tillegg har den tollfrie importkvota for ost fra EU økt til 7200 tonn per år, fra 4500. De som etter dette hevder økningen vil drepe utvalget av spesialoster, kan enten ikke lese, eller de forholder seg bevisst ikke til fakta, sier Aukrust.


Forskning og grøfting viktige tiltak
Alliansens leder fremhever samtidig satsingen på forskning og grøfting som gode tiltak for å sikre viktige landbrukspolitiske mål.

– Kornavlingene per areal er synkende. Det nye grøftetilskduddet er et helt nødvendig tiltak, som kan være ett av flere viktige steg på veien til å nå målene. Økte midler til forskning er også et viktig bidrag, sier Aukrust.

Misvisende om selvforsyning
Budsjettet legger til grunn at den reelle selvforsyningsgraden ikke trenger å bli opprettholdt. Alliansen betegner det som et lite ambisiøst mål, og mener regjeringa bruker tall på en villedende måte.

– Budsjettet slår fast at selvforsyningsgraden skal opprettholdes. Når man korrigerer for import av fôr blir imidlertid bildet et ganske annet enn det vi får presentert. Når norske dyr blir ala opp på importert fôr regnes det som et bidrag til selvforsyningsgraden. For verdens matforsyning og miljøet er det samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr. Å omtale kjøtt som produseres basert på importert fôr som norsk er grovt misvisende, sier Aukrust.

Han forventer at jordbruksoppgjøret mellom staten og landbruket, som blir lagt fram til våren, inneholder bedre tiltak og målsettinger, samtidig som handlingsrommet i tollvernet blir utnytta.

 

– Norsk landbruk er viktig fordi det er solidarisk, miljøvennlig og god distriktspolitikk å produsere mat basert på norske ressurser. Når stadig mer av produksjonen baseres på importert fôr gjør det at norsk landbruk blir mindre viktig. Å godta denne utviklingen syns vi er uheldig.

Leave a Reply

Your email address will not be published.