Month: October 2012

Kommanter skrevet av Øyvind Aukrust i Nationen 27.10.2012

I Nationen 18.10 presenterer Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) ferske beregninger som viser at selvforsyningsgraden i 2011 hadde økt med to prosentpoeng, opp til 48 prosent. Samme år som NILF konkluderer med økt selvforsyningsgrad, var importen av kraftfôrråvarer til Norge på nesten 800 000 tonn. Det er ny rekord. Importen av matkorn er på ca. 163 000 tonn.  Samtidig med at vi altså importerte nesten en million tonn korn og kraftfôrråvare, ble det norske kornarealet i 2011 redusert med 32 000 dekar. I NILF sin statistikk framgår dette som økt selvforsyning.

NILF har som formål å bidra til ”et godt grunnlag for landbrukspolitiske beslutninger og for økonomiske avgjørelser i tilknytning til produksjon, foredling og omsetning av landbruksprodukter”. Når arealene reduseres og importen øker, bidrar da NILF sin selvforsyningsstatistikk og konklusjon om økt selvforsyning med et godt grunnlag for landbrukspolitiske beslutninger? Hva skal stortingspolitikere tro om utviklinga i norsk jordbruk basert på den virkelighetsbeskrivelsen NILF gir? Hvilken kunnskap sitter de igjen med til å foreta viktige landbrukspolitiske prioriteringer for å nå målsettinger med matproduksjonen i Norge?

Sted: Litteraturhuset

Tid og dato: 22. oktober, 17.30-20.30

Forspill for årets Globaliseringskonferanse og lansering av artikkelsamlingen Importerte åkrer, som Natur og Ungdom gir ut.

Den senere tiden har vi sett et økende engasjement for matpolitikk. Det har blitt klart for mange flere at landbruk og mat like mye handler om miljø og solidaritet, som om næringenes særinteresser. På dette møtet treffes miljøbevegelsen, fagbevegelsen og solidaritetsbevegelsen og diskuterer hva slags landbruk vi vil ha, og hva slags politikk vi kan stå sammen om for at det skal la seg realisere.

Landbruket var en viktig aktør i den brede rødgrønne alliansen for å sikre kursendring i 2005. Men kursendringen kom aldri. Det ble ingen ny landbrukspolitikk som snudde utviklinga. Nedgangen i jordbruksarealer og antallet bruk fortsetter med stor styrke. Landbruket preges av svært lav lønnsomhet og urovekkende høy gjeld. Matproduksjonen opprettholdes ved at det blir importert stadig mer fôr.

Vi trenger en ny landbrukspolitikk. Hvordan bør den utformes? Hvordan skal vi jobbe for den? Og hva er våre felles krav? Debattmøtet

INNLEDNINGER

Hva er en miljøvennlig og solidarisk landbrukspolitikk?

Helene Bank – For Velferdsstaten, bakgrunn fra bl. a. Utviklingsfondet)

Kaare Bilden – Kirkens Nødhjelp

Helene Bank støtter prinsippet om matsuverenitet, og mener hvert land skal ha mulighet til å bruke de virkemidlene som er nødvendige for at de skal kunne produsere mat for egen befolkning. Kaare Bilden mener rike land må bygge ned tollmurene mot U-land, og legge om til landbruksstøtte som er mindre energi- og produksjonsdrivende. Han har skrevet boka Mat er makt.

 Allianser i matpolitikken

Christian Anton Smedshaug – Landbrukets utredningskontor, har blant annet skrevet boka Kan jordbruket fø verden? – Hva skjer når venstresida ikke har en egen landbrukspolitikk?

Hva har landbrukspolitikken til den rødgrønne regjeringa betydd for norsk landbruk?

Merete Furuberg – leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Status i norsk landbruk

Svenn Arne Lie – Statsviter, har skrevet boka En nasjon av kjøtthuer – ni myter og en løgn i norsk landbrukspolitikk – Hva er situasjonen? Hva skjer og hvorfor skjer det, hva er problemet, hva er løsningen?

Diskusjon

Diskusjon mellom alle innlederne, med Benedikte Hansen i Attac som ordstyrer. Til slutt åpnes det for spørsmål fra salen.

Arrangører: Natur og Ungdom, Norges sosiale forum, Attac Blindern, Manifest forlag og Alliansen ny landbrukspolitikk. Importerte åkrer I denne lille boka har vi samla noen gode bidrag til debatten om en ny landbrukspolitikk. Både landbruket, akademia, miljøbevegelsen og solidaritetsbevegelsen er representert. Blant temaene som belyses er miljø, rettferdig handel, rekruttering og kasting av mat.

Mer informasjon om artikkelsamlinga på NUs nettside: http://bit.ly/RRjDEI

Øyvind Aukrust, leder for Alliansen ny landbrukspolitikk

Mandag ble Statsbudsjett for 2013 lagt frem for Stortinget. Alliansen ny landbrukspolitikk er fornøyde med at tollen økes på enkelte landbruksprodukter, og at det blir gitt mer penger til forskning. De overordna målene betegner de imidlertid som svake.

– Vi er svært fornøyde med at regjeringa går inn for økt toll på viktige landbruksvarer som ost og kjøtt. Det er helt nødvendig for at det skal kunne produseres mer mat på en miljøvennlig måte, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som er leder for Alliansen ny Landbrukspolitikk.

Alliansen er imidlertid langt fra like begeistra over budsjettets overordna mål.
– Det slås fast at selvforsyningsgraden skal opprettholdes, men det sies ingen ting om hvordan. Det kan entenskje basert på norske beitearealer og jorder, eller vi kan importere mer kraftfôrråvare. For verden matforsyning er det samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr, sier Aukrust.

Landbruk over hele landet
De neste tiårene kommer verden til å trenge mer mat. Samtidig rammer klimaendringene landbruket, spesielt der allerede mange sulter. Alliansen mener det er viktig å ha et mangfoldig landbruk, som kan utnytte naturressursene i hele verden.

– Naturressursene ligger spredt. Derfor er landbruket uegna for omfattende sentralisering. Naturressursene kan ikke flyttes, og landbruket er dermed grunnleggende ulikt industrien, sier Aukrust.

Naturforholdene gjør landbruket i Norge tungdrevent, men ikke desto mindre viktig.

– Et styrka tollvern gir økt handlingsrom til å drive en miljøvennlig og solidarisk landbrukspolitikk, som gjør det mulig med et lokalt tilpassa landbruk over hele landet. Derfor er vi svært fornøyde med at tollvernet blir styrka. Men med mindre det sterkere tollvernet blir brukt til å øke produksjonen basert på norske beitearealer og jorder, er ikke endringene noe å rope hurra for, sier Aukrust.

Ubegrunna frykt for prisøkning
Mange har siden forslaget om økt toll ble fremsatt, hevdet at omleggingen fra prosent til kronetoll vil ramme forbrukerne hardt. Aukrust mener kritikken er irrelevant.

– Sett i forhold til hva folk tjener har Norge blant de laveste matprisene i verden. Bare 11 prosent av de norske husholdningsbudsjettene blir brukt på mat, sier Aukrust.

Han avviser at tollendringene kommer til å gi forbrukerne et dårligere utvalg.
– Bare to av fjorten tollinjer på ost vil bli endret. Av de to har fjorten spesialoster fått unntak fra endringen, og de vil beholde samme tollsats som i dag. I tillegg har den tollfrie importkvota for ost fra EU økt til 7200 tonn per år, fra 4500. De som etter dette hevder økningen vil drepe utvalget av spesialoster, kan enten ikke lese, eller de forholder seg bevisst ikke til fakta, sier Aukrust.

Forskning og grøfting viktige tiltak
Alliansens leder fremhever samtidig satsingen på forskning og grøfting som gode tiltak for å sikre viktige landbrukspolitiske mål.

– Kornavlingene per areal er synkende. Det nye grøftetilskduddet er et helt nødvendig tiltak, som kan være ett av flere viktige steg på veien til å nå målene. Økte midler til forskning er også et viktig bidrag, sier Aukrust.

Misvisende om selvforsyning
Budsjettet legger til grunn at den reelle selvforsyningsgraden ikke trenger å bli opprettholdt. Alliansen betegner det som et lite ambisiøst mål, og mener regjeringa bruker tall på en villedende måte.

– Budsjettet slår fast at selvforsyningsgraden skal opprettholdes. Når man korrigerer for import av fôr blir imidlertid bildet et ganske annet enn det vi får presentert. Når norske dyr blir ala opp på importert fôr regnes det som et bidrag til selvforsyningsgraden. For verdens matforsyning og miljøet er det samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr. Å omtale kjøtt som produseres basert på importert fôr som norsk er grovt misvisende, sier Aukrust.

Han forventer at jordbruksoppgjøret mellom staten og landbruket, som blir lagt fram til våren, inneholder bedre tiltak og målsettinger, samtidig som handlingsrommet i tollvernet blir utnytta.

– Norsk landbruk er viktig fordi det er solidarisk, miljøvennlig og god distriktspolitikk å produsere mat basert på norske ressurser. Når stadig mer av produksjonen baseres på importert fôr gjør det at norsk landbruk blir mindre viktig. Å godta denne utviklingen syns vi er uheldig.