Politisk plattform

Vedtatt på stiftelsesmøtet den 19. januar 2012.

I dag er matmangel i verden i stor grad et politisk fordelingsproblem, samtidig som der er behov for å øke global matproduksjon. Å styrke et robust og solidarisk norsk landbruk er en del av løsninga. Dette krever endring i dagens landbrukspolitikk og ny forståelse av virkeligheten i norsk og global matproduksjon.

I en global sammenheng faller hele det norske landbruket inn under kategorien småskala-vekselbruk kultur. Innenfor det området av skalaen norsk landbruk opererer, er det store variasjoner i bruksstørrelse og ressurstilgang. Dagens landbrukspolitikk stimulerer til kapitalintensiv og industrialisert stordrift. Denne politikken har ikke gitt Norge et solidarisk, bærekraftig eller økonomisk robust jordbruk. I stedet gjør den jordbruket mer sårbart for internasjonal konkurranse, skiftende politiske vinder, endringer i finansverden, spekulasjoner i uforutsigbare priser i råvare- og energimarkedene og løsriver produksjonen fra det lokale ressursgrunnlaget. Selv ikke land som har gunstigere naturlige betingelser for kapitalintensiv industriell stordrift enn Norge evner å utvikle en robust økonomi i landbruket.

Alliansen Ny Landbrukspolitikk bygger på en felles forståelse av at kapitalintensiv industriell stordrift i landbruket hverken er økonomisk, ressursmessig eller sosialt bærekraftig – og at frihandel med mat ikke kan løse verdens matforsyningsproblemer. Frihandel med mat er en del av problemet, fordi det favoriserer en type stordrift som utkonkurrerer lokalbasert matproduksjon og bryter opp lokale sosiale strukturer. Verden tåler ikke landbrukspolitikk som innebærer at kapitalintensiv stordrift utkonkurrerer en småskalabasert matproduksjon. I dette perspektivet må norsk landbrukspolitikk må synliggjøres og ansvarliggjøres. Strukturrasjonalisering og frihandel med mat er verken uunngåelig eller resultat av nødvendigheter. Hvordan matproduksjonen organiseres og forvaltes handler om politiske valg.

Jordbruk er bruk av jord. For å møte globale utfordringer må Norge bruke egne arealer til matproduksjon. Jordbruk basert på høyt kraftfôrforbruk med stadig økende grad av importert kraftfôr og råvarer erstatter norsk grasareal og ressurser med utenlandsk, billig arbeidskraft og utenlandske jordbruksarealer. Derfor må jordbruk som mangfoldig småskala-vekselbruk tilpasset lokalt naturgrunnlag stimuleres. Dette er en framtidsretta og klimarobust måte å dyrke jorda på, og legger til rette for anvendelse og utvikling av alternativ miljøvennlig teknologi i matproduksjonen. Denne typen matproduksjon kan bidra til utvikling og opprettholdelse av lokale sosiale strukturer og logiske systemer som er nødvendige for å skape solidarisk matproduksjon og bærekraftig fordeling av mat globalt. Matsuverenitetsprinsippet understreker både til retten til å definere sin egen landbrukspolitikk, og retten til trygg, næringsrik og nok mat til egen befolkning. Norge må derfor jobbe for et internasjonalt handelsregelverk som sikrer hvert enkelt land politiske redskaper til utnytte, forvalte og kontrollere egne ressurser og egen matproduksjon i tråd med matsuverenitetsprinsippet.

Gjeldende landbrukspolitikk bidrar til bruksstrukturer, driftsmåter og en ressursanvendelse i norsk jordbruk som har ført til bruksnedgang, sentralisert matproduksjon, at jordbruksareal gror igjen, økt import av matvarer og dyrefôr, og ikke minst til økonomisk ubalanse i næringen. Industriell stordriftsideologi medfører et prispress på råvarer som gir dårligere matkvalitet med tilsvarende belastninger på folkehelsen, og at den gir oss et mindre ressursøkonomisk, mindre klimarobust og mer miljøbelastende landbruk.

En ansvarlig, økonomisk, økologisk og sosialt bærekraftig landbrukspolitikk må bryte med den rådende stordriftsideologien. Politikken må i mye større grad beskytte og stimulere anvendelse av egne ressurser gjennom en modernisering av det norske småskala-vekselbruk jordbruket. Videre tilsier hensynet til økonomi, matkultur og folkehelse at vi må legge om produksjonen. For å utvikle en innenlandskonkurranse basert på kvalitet, må det tilrettelegges for større diversifisering av produktspekteret.

Norsk landbruk er helt avhengig av ideologisk og politisk støtte i befolkningen. Derfor må tilstand, problemer og årsakssammenhenger i jordbruket beskrives og forstås i et bredt økonomisk, økologisk, sosialt og handelspolitisk perspektiv når løsninger og ny landbrukspolitikk skal utarbeides. En ny felles forståelse av forholdet mellom landbruk og øvrige samfunnsinteresser har mange implikasjoner som må belyses og utredes i årene som kommer. Alliansen Ny Landbrukspolitikk skal bygge opp og drifte en felles kunnskapsbase, og formidle informasjon om relevant norsk og internasjonal forskning på nett. Dette nettstedet har som ambisjon å bli nyttig for forskere, fagfolk og journalister, og ikke minst for den opplyste forbrukeren og bonden selv. Når vi finner gode svar på disse utfordringene her hjemme, vil det være av verdi for andre land med tilsvarende utfordringer. Når gode løsninger viser seg andre steder i verden, må vi la oss inspirere av dem.

Alliansen Ny Landbrukspolitikk skal fremme alternativ landbrukspolitikk på grunnlag av kunnskap og felles forståelse av situasjonen i norsk landbruk sett i sammenheng med internasjonal matproduksjon og handel med mat. Den alternative landbrukspolitikken skal baseres på bærekraftig bruk av mangfoldig ressursgrunnlag på norsk landbruksareal i solidaritet med andre lands rett til også å ivareta egen matproduksjon.