Norsk mat – ja takk?

Illustratør: Ingvill Eidesen, Tuntreet.

Norsk mat – ja takk?

Av Guro Sterud Stutlien (på trykk i Tuntreet)

Det sies at den bevisste forbruker velger norsk mat. Men er egentlig norsk mat 100% norsk?

Norsk jordbruk er bruk av jord i Norge
Stortinget har de siste årene sagt at økt matproduksjon skal skje med grunnlag i norske ressurser. Likevel øker importen av kraftfôrråvarer til norske husdyr, som nå ligger på 0,9-1,3 millioner tonn i året. Over halvparten av kraftfôrråvarene som brukes i Norge er importert korn, soya og palmeolje.

På vei mot industrilandbruket?
De siste 30 årene har kraftfôrprisen, som er politisk bestemt, blitt betydelig redusert. Dette medfører at det blir mer lønnsomt for bøndene å fôre dyrene sine med store kraftfôrmengder. Det gir kanskje en effektiv matproduksjon, men er det et slik landbruk vi vil ha? Et kostnadseffektivt landbruk med fokus på økt volum? Regjeringa uttaler at norsk selvforsyning er på vei opp, men om man korrigerer for importert fôr er norsk selvforsyningsgrad under 40%. Kraftfôr er en viktig del av fôret til norske husdyr, men det er problematisk at en stadig større del av kraftfôret består av importerte råvarer samtidig som både korn- og grasarealer i Norge går ut av produksjon. Lav kraftfôrpris reduserer verdien på graset, noe som fører til at grasarealene reduseres samtidig som beite utgjør en stadig mindre andel av fôrrasjonen til norske husdyr.

Kraftfôrprisen må økes
Matsikkerhet handler om tilgang til matvarer for befolkningen, men også om tilgang til fôr for husdyrene slik at de kan produsere mat til oss mennesker. En økning i kraftfôrprisen vil gjøre det mer gunstig å utnytte egne arealer framfor å fôre opp husdyrene på importert fôr. Det må lønne seg for den norske bonden å bruke arbeidstimer på både kornproduksjon og grovfôrproduksjon og beiting i utmark på sitt eget bruk. Det er periodevis overproduksjon på melk, sauekjøtt, egg og svinekjøtt i Norge, der egg og svin har kraftfôr som primær innsatsfaktor. Svaret på å få god økonomi i et metta marked er ikke å fortsette å øke volumet – da stuper matprisene som bonden får. Økt kraftfôrpris kan føre til at volumpresset på norsk landbruk reduseres, og dermed kan overproduksjonen fjernes og matprisene føres til et bærekraftig nivå. Flytt subsidiene vekk fra billig, importert kraftfôr og over til det norsk jordbruk skal være – bruk av norsk jord.