I dag har Silje Strøm og Snorre Log Skage vært på åpen høring om jordbruksoppgjøret for å legge frem Alliansen Ny Landbrukspolitikks innspill.
Her er er våre krav:
Alliansen Ny Landbrukspolitikks innspill til Prop. 141 S
Inntekt
Vi skal ikke si så mye om konkrete tall. Det lar vi være opp til jordbruksorganisasjonene, men vi viser støtte til jordbruksorganisasjonene og mener at inntektsgapet mellom jordbruket og andre næringer må reduseres. Det betyr at jordbrukets inntekter må øke i kroner og ikke prosent.
Et aktivt landbruk forutsetter politisk styring, fordi matproduksjon i et høykostnadsland som Norge ikke evner å konkurrere med land med et vesentlig lavere kostnadsnivå. Ønsker man matproduksjon må man derfor aktivt iverksette tiltak for å sikre dette.
Vi burde satse på jordbruket som skaper arbeidsplasser med utgangspunkt i fornybare ressurser. Matproduksjonen har et vidt sett med samfunnsoppgaver som handler om noe mer enn kilo og liter. Det handler blant annet om produksjonsmåter som tar høyde for klimaendringer, endrede produksjonsforhold og matsikkerhet, ernæring og behov, biodiversitet, tilgang og fordeling av vann, miljø- og forurensningsproblem.
Det store inntektsgapet mellom bønder og andre inntektsgrupper i samfunnet undergraver norsk matproduksjon på sikt. Det er klart at gode inntektsmuligheter har mye å si for om unge skal velge jordbruket som levebrød, og bør være det viktigste fokuset for å få flere inn i yrket.
ANL krever:
- At jordbrukets inntekter må øke i kroner og ikke prosent.
- At inntektsgapet mellom jordbruket og andre næringer må reduseres.
Volumtankegangen
ANL er svært kritisk til at tilskudd baserer seg på volum og produksjonseffektivitet. Volumfokuset har ført til stor gjeld blant norske bønder, mye leiejord, nedleggelser og lav selvforsyningsgrad. Volumfokuset er òg tilstede i årets oppgjør. ANL oppfordrer næringskomiteen og Stortinget til å anerkjenne konsekvensene av volumfokuset og tar med Alliansens tidligere innspill om tilskudd til drift av jord og ikke volum.
Det er behov for økt matproduksjon i verden i dag, men enda viktigere er en bedre og mer langsiktig forvaltning av naturressursene. For å oppnå et landbruk som er mer på naturens egne premisser, bør fokuset dreies fra å kun handle om volumproduksjon, til i større grad å omfatte ivaretakelse av naturressursene. Landbruket er noe som skal vare i hundrevis av år, og da må vår generasjon overføre god jord og naturressurser til kommende generasjoner.
Gårdsbruk som klarer å stille opp med stort volum får mer tilskudd for å finansiere en drift som i økende grad fremstår som lite lønnsom. Vi må ha en helt ny retning i landbrukspolitikken og ikke overføre penger til en modell som ikke fungerer.
Samfunnsoppdraget til jordbruket kan ikke oppnås bare gjennom markedsprisene, så dette er ikke en kritikk av at jordbruket får tilskudd. Vi mener derimot at overføringene til jordbruket subsidierer en kostbar produksjonsstruktur, som heller ikke lever opp til mål om å øke matproduksjonen med grunnlag i norske ressurser.
Politikken må gjøre det lønnsomt å drive miljøvennlig jordbruk i norge. Økonomien i norsk jordbruk er i ubalanse, i likhet med jordbruket i resten av verden. Gjelden i det norske jordbruket er på om lag 60 milliarder kroner, samtidig som den totale omsetningen er på om lag 40 milliarder.
Samtidig som økonomien er i stadig mer ubalanse, grunnet et ensidig fokus på volum og effektivisering, har selvforsyningsgraden blitt mindre. Hvis man justerer selvforsyningsgraden for import av fôr er vi bare 40 prosent selvforsynte.
ANL krever:
- At tilskuddene må basere seg på de ressursene bøndene har tilgjengelig rundt seg, det være seg i Nord-Troms, Vinje eller Valdres, og ikke basere seg på størrelsen på bruket, antall dyr eller på utbygging av bygg.
- At det blir gjeninnført et tak på hvor mange dyr man får støtte til.
- At selvforsyningsgrad korrigert for import av fôr skal være resultatmål for økt matproduksjon
Kraftfor versus gras
Vi er i utgangspunktet enige i statens tilbud om å øke kraftforprisen, noe som vil føre til at gras- og beiteressurser vil øke sin verdi. Samtidig er det slik at på lik linje med tetting av inntektsgapet må dette skje etter en planlagt og omforent strategi for at bønder skal kunne leve av å produsere korn og av å slippe dyr på beite. Kraftfôrprisen må øke, men det må gjøres samtidig som generell inntekt økes i kroner, og støtte til beite opprettholdes og økes.
Vi setter pris på økt beitetilskudd for utmark. Norge er et av landene i Europa som er rikest på grasressurser og da må ha en politikk som stimulerer til økt bruk av grasarealer. Vi mener imidlertid at Stortinget må avvise forslaget om avvikling av generelt beitetilskudd. For å sikre en så helhetlig ressursutnyttelse som mulig, bør systemet for beitetilskudd være så finmasket at det kan fange opp alle de som bruker de norske ressursene til å produsere mat. Det bør også være gode ordninger for andre som driver tradisjonell skjøtsel av kulturlandskap.
Regjeringens tilbud inviterer ikke til økt kornproduksjon på mindre bruk, og den initierer ikke matproduksjon på matjord over hele landet. For å hindre at jordbruksarealer går ut av drift, må lønnsomheten for små og mellomstore bruk over hele landet løftes vesentlig.
ANL krever:
- At små og mellomstore bruk må få et økonomisk løft, ved at man øker differensieringen i tilskuddet til husdyr ved å gi mer til de første og mindre til påfølgende dyr
- At Stortinget må avvise reduksjon i kulturlandskapstilskuddet
- At kraftfôrprisen må økes, men dette må skje etter en planlagt og omforent strategi
- At det generelle beitetilskuddet må opprettholdes.Tilskudd til utmarksbeite må økes i forhold til dagens nivå, uten å gå på kostnad av eksisterende ordninger.
Forhandlingssystemet
I paragraf 75 d. i Grunnloven står det: “Det tilkommer Stortinget å å bevilge de pengesummer som er nødvendige for å dekke statens utgifter”. Det betyr at Stortinget ene og alene har ansvaret for mål og virkemiddel i jordbrukspolitikken.
Stortinget har ikke bare muligheten til å utarbeide en mer formålstjenlig avtale, men har også ansvaret for at avtalen kommer jorda, dyr, bønder, og det norske folk til gode. Selv om det er forhandlingsinstituttet som er ansvarlig for å forhandle fram jordbruksavtalen, er det til sjuende og sist Stortinget som må godkjenne jordbruksavtalen. Dermed må politikerne vise at de har kunnskap om jordbrukspolitikk og ta ansvar for den.
ANL krever:
- At Stortinget må ta ansvar for et jordbruk som er bærekraftig økologisk og økonomisk.
