Allianse for ny landbrukspolitikk

Alliansen ny landbrukspolitikk ble stiftet på torsdag 19. januar av åtte miljø, – solidaritets, – og landbruksorganisasjoner. Alliansen vil arbeide sammen for en bredere landbruksdebatt, med mål om å bidra til en ny landbrukspolitikk som muliggjør et spredt landbruk i Norge, basert på miljøvennlig og lønnsom bruk av norske ressurser.

 
Målet er en landbrukspolitikk som er sosialt, økonomisk og økologisk bærekraftig, i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv. Alliansen har stilt seg bak en felles plattform om hva de ser som grunnleggende utfordringer i landbruket, og antyder noen mulige løsninger.

– Norsk jordbruk er bruk av norsk jord. Jorda kan ikke sentraliseres. Dagens politikk løsriver matproduksjonen fra ressursgrunnlaget, og dermed blir vi stadig mer avhengige av jordbruket i andre land. Dette truer både Norge og andre land sin matforsyningssikkerhet og den økonomiske bærekraften i produksjonen av mat, og det gir økt press på egne og andre lands naturressurser, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som ble valgt til leder for alliansen.

I dag produseres det mer mat enn noen gang. Sult er derfor først og fremst et spørsmål om fordeling. Befolkningen i verden øker og folk spiser mer ressurskrevende mat. Samtidig fører klimaendringer til at den globale produksjonspotensialet svekkes. Derfor mener alliansen at Norge må øke sin matproduksjon basert på norske jordbruksarealer, for å bidra til å sikre global matforsyning.

Norge gjør seg stadig mer avhengig av importert fôr, mens egne jordbruksarealer bygges ned. Aukrust forteller at bare de siste ti årene, fra 2000 til 2010, har 540 000 dekar fulldyrka jord blitt omdefinert eller gått ut av produksjon. Samtidig importerer Norge årlig om lag 900 000 tonn kraftfôrråvare. Fordi vi produserer stadig mer kjøtt samtidig med at matjord bygges ned og jordbruket sentraliseres, øker importen av fôr.

Organisasjonene i alliansen mener utviklingen i Norge gjør at norsk landbrukspolitikk blir stadig vanskeligere å forsvare.

– At importen av fôr øker dramatisk, mens egne arealer bygges ned undergraver landbrukets legitimitet. Folk støtter overføringer og tollvern fordi det skal gi matproduksjon i Norge, basert på norske ressurser, er miljøvennlig, solidarisk og trygt, og fordi det er god distrikts- og ressursforvaltningspolitikk. Dagens landbrukspolitikk gjør at landbruket gir jobb til færre og færre, med lav lønn, og bruker stadig mer importert fôr, sier Aukrust.

Alliansen kjøper ikke argumentet om at situasjonen i landbruket er uunngåelig, på grunn av politiske og økonomiske realiteter.
– Landbruket styres ikke av økonomiske «naturlover». Kraftfôrprisen bestemmes politisk. Når denne er bestemt til å være lav blir det ofte billigere å bruke importert fôr, enn å bruke norsk gras. Handlingsrommet i å endre tollregime og dermed inntektsgrunnlaget i produksjonen, er stort, sier Øyvind Aukrust

Han understreker at det ikke er noe mål i seg selv at gårder skal være minst mulig, og at de hilser teknologisk utvikling velkommen.

– Ofte konstrueres det en kunstig konflikt mellom storskala og småskala landbruk. Det vesentlige er jo ikke størrelsen på gårdene i seg selv, men at den er tilpassa det lokale ressursgrunnlaget. Noen steder passer det å drive smått. Andre steder, med store sammenhengende jordarealer, ligger det til rette for å drive i større skala. Det finnes både stordriftsfordeler og stordriftsulemper når jordbruksarealer skal anvendes på best mulig måte. Dette må landbrukspolitikken ta innover seg. Vi er selvsagt for effektivisering og mekanisering, understreker Øyvind Aukrust.

Alliansen vil utvikle en nettside med oppdatert informasjon om utviklingen i jordbruket, gi ut informasjonsmateriell, og arrangere landbrukspolitiske seminarer.

Følgende organisasjoner har sluttet seg til Alliansen ny landbrukspolitikk:

• Sosialistisk Ungdom
• Attac Norge
• Norges Bygdeungdomslag
• Spire
• Biologisk-dynamisk forening
• Natur og Ungdom
• 
Grønn Ungdom
• Oikos økologisk