Lansering og debattmøte: Hva slags matpolitikk vil vi ha?

Sted: Litteraturhuset

Tid og dato: 22. oktober, 17.30-20.30

Forspill for årets Globaliseringskonferanse og lansering av artikkelsamlingen Importerte åkrer, som Natur og Ungdom gir ut.

Den senere tiden har vi sett et økende engasjement for matpolitikk. Det har blitt klart for mange flere at landbruk og mat like mye handler om miljø og solidaritet, som om næringenes særinteresser. På dette møtet treffes miljøbevegelsen, fagbevegelsen og solidaritetsbevegelsen og diskuterer hva slags landbruk vi vil ha, og hva slags politikk vi kan stå sammen om for at det skal la seg realisere.

Landbruket var en viktig aktør i den brede rødgrønne alliansen for å sikre kursendring i 2005. Men kursendringen kom aldri. Det ble ingen ny landbrukspolitikk som snudde utviklinga. Nedgangen i jordbruksarealer og antallet bruk fortsetter med stor styrke. Landbruket preges av svært lav lønnsomhet og urovekkende høy gjeld. Matproduksjonen opprettholdes ved at det blir importert stadig mer fôr.

Vi trenger en ny landbrukspolitikk. Hvordan bør den utformes? Hvordan skal vi jobbe for den? Og hva er våre felles krav? Debattmøtet

INNLEDNINGER

Hva er en miljøvennlig og solidarisk landbrukspolitikk?

Helene Bank – For Velferdsstaten, bakgrunn fra bl. a. Utviklingsfondet)

Kaare Bilden – Kirkens Nødhjelp

Helene Bank støtter prinsippet om matsuverenitet, og mener hvert land skal ha mulighet til å bruke de virkemidlene som er nødvendige for at de skal kunne produsere mat for egen befolkning. Kaare Bilden mener rike land må bygge ned tollmurene mot U-land, og legge om til landbruksstøtte som er mindre energi- og produksjonsdrivende. Han har skrevet boka Mat er makt.

 Allianser i matpolitikken

Christian Anton Smedshaug – Landbrukets utredningskontor, har blant annet skrevet boka Kan jordbruket fø verden? – Hva skjer når venstresida ikke har en egen landbrukspolitikk?

Hva har landbrukspolitikken til den rødgrønne regjeringa betydd for norsk landbruk?

Merete Furuberg – leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Status i norsk landbruk

Svenn Arne Lie – Statsviter, har skrevet boka En nasjon av kjøtthuer – ni myter og en løgn i norsk landbrukspolitikk – Hva er situasjonen? Hva skjer og hvorfor skjer det, hva er problemet, hva er løsningen?

Diskusjon

Diskusjon mellom alle innlederne, med Benedikte Hansen i Attac som ordstyrer. Til slutt åpnes det for spørsmål fra salen.

Arrangører: Natur og Ungdom, Norges sosiale forum, Attac Blindern, Manifest forlag og Alliansen ny landbrukspolitikk. Importerte åkrer I denne lille boka har vi samla noen gode bidrag til debatten om en ny landbrukspolitikk. Både landbruket, akademia, miljøbevegelsen og solidaritetsbevegelsen er representert. Blant temaene som belyses er miljø, rettferdig handel, rekruttering og kasting av mat.

Mer informasjon om artikkelsamlinga på NUs nettside: http://bit.ly/RRjDEI

Statsbudsjettet: Bra på tollvern, svakt på selvforsyning

Øyvind Aukrust, leder for Alliansen ny landbrukspolitikk

Mandag ble Statsbudsjett for 2013 lagt frem for Stortinget. Alliansen ny landbrukspolitikk er fornøyde med at tollen økes på enkelte landbruksprodukter, og at det blir gitt mer penger til forskning. De overordna målene betegner de imidlertid som svake.

– Vi er svært fornøyde med at regjeringa går inn for økt toll på viktige landbruksvarer som ost og kjøtt. Det er helt nødvendig for at det skal kunne produseres mer mat på en miljøvennlig måte, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som er leder for Alliansen ny Landbrukspolitikk.

Alliansen er imidlertid langt fra like begeistra over budsjettets overordna mål.
– Det slås fast at selvforsyningsgraden skal opprettholdes, men det sies ingen ting om hvordan. Det kan entenskje basert på norske beitearealer og jorder, eller vi kan importere mer kraftfôrråvare. For verden matforsyning er det samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr, sier Aukrust.

Landbruk over hele landet
De neste tiårene kommer verden til å trenge mer mat. Samtidig rammer klimaendringene landbruket, spesielt der allerede mange sulter. Alliansen mener det er viktig å ha et mangfoldig landbruk, som kan utnytte naturressursene i hele verden.

– Naturressursene ligger spredt. Derfor er landbruket uegna for omfattende sentralisering. Naturressursene kan ikke flyttes, og landbruket er dermed grunnleggende ulikt industrien, sier Aukrust.

Naturforholdene gjør landbruket i Norge tungdrevent, men ikke desto mindre viktig.

– Et styrka tollvern gir økt handlingsrom til å drive en miljøvennlig og solidarisk landbrukspolitikk, som gjør det mulig med et lokalt tilpassa landbruk over hele landet. Derfor er vi svært fornøyde med at tollvernet blir styrka. Men med mindre det sterkere tollvernet blir brukt til å øke produksjonen basert på norske beitearealer og jorder, er ikke endringene noe å rope hurra for, sier Aukrust.

Ubegrunna frykt for prisøkning
Mange har siden forslaget om økt toll ble fremsatt, hevdet at omleggingen fra prosent til kronetoll vil ramme forbrukerne hardt. Aukrust mener kritikken er irrelevant.

– Sett i forhold til hva folk tjener har Norge blant de laveste matprisene i verden. Bare 11 prosent av de norske husholdningsbudsjettene blir brukt på mat, sier Aukrust.

Han avviser at tollendringene kommer til å gi forbrukerne et dårligere utvalg.
– Bare to av fjorten tollinjer på ost vil bli endret. Av de to har fjorten spesialoster fått unntak fra endringen, og de vil beholde samme tollsats som i dag. I tillegg har den tollfrie importkvota for ost fra EU økt til 7200 tonn per år, fra 4500. De som etter dette hevder økningen vil drepe utvalget av spesialoster, kan enten ikke lese, eller de forholder seg bevisst ikke til fakta, sier Aukrust.


Forskning og grøfting viktige tiltak
Alliansens leder fremhever samtidig satsingen på forskning og grøfting som gode tiltak for å sikre viktige landbrukspolitiske mål.

– Kornavlingene per areal er synkende. Det nye grøftetilskduddet er et helt nødvendig tiltak, som kan være ett av flere viktige steg på veien til å nå målene. Økte midler til forskning er også et viktig bidrag, sier Aukrust.

Misvisende om selvforsyning
Budsjettet legger til grunn at den reelle selvforsyningsgraden ikke trenger å bli opprettholdt. Alliansen betegner det som et lite ambisiøst mål, og mener regjeringa bruker tall på en villedende måte.

– Budsjettet slår fast at selvforsyningsgraden skal opprettholdes. Når man korrigerer for import av fôr blir imidlertid bildet et ganske annet enn det vi får presentert. Når norske dyr blir ala opp på importert fôr regnes det som et bidrag til selvforsyningsgraden. For verdens matforsyning og miljøet er det samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr. Å omtale kjøtt som produseres basert på importert fôr som norsk er grovt misvisende, sier Aukrust.

Han forventer at jordbruksoppgjøret mellom staten og landbruket, som blir lagt fram til våren, inneholder bedre tiltak og målsettinger, samtidig som handlingsrommet i tollvernet blir utnytta.

 

– Norsk landbruk er viktig fordi det er solidarisk, miljøvennlig og god distriktspolitikk å produsere mat basert på norske ressurser. Når stadig mer av produksjonen baseres på importert fôr gjør det at norsk landbruk blir mindre viktig. Å godta denne utviklingen syns vi er uheldig.

Alliansen støtter styrking av tollvernet

Regjeringen har besluttet å styrke tollvernet for ost- og kjøttvarer som importeres til Norge, ifølge Nationen.no. Det betyr at det fra 1.1.2013 vil være mulighet for å gå over fra prosent- til kronetoll på en rekke produkter norske bønder produserer. Med økende matvarepriser internasjonalt, sterk kronekurs og referansepriser som ikke har blitt justert siden 1995 har de siste årene ført en en betydelig økning av importen fra EU. Dette gir igjen begrenset handlingsrom til å øke målprisene.

Viktig tiltak for norske bønder
– Vi ser på Regjeringens avgjørelse som en styrking av det norske landbruket og en seier på vei mot noe bedre, sier Øyvind Aukrust i alliansen. Styrket tollvern vil gi bøndene mulighet til å ta ut høyere målpris og sådan få bedre betalt for sine produkter. Samtidig øker det også avsetningsmulighetene i markedet fordi osteproduksjonen er et viktig bruksområde for melka. Det gjør at flere bønder kan selge fruktene av sitt arbeid innenlands slik at vi ikke behøver å eksportere det markedet her til lands ikke tar unna.

Ikke bekymret for høyere matpriser
Mange hevder at endringen i tollvernet vil slå føre til en drastisk økning av norske matpriser. Aukrust er uenig i dette og sier

– Det er klart at dette tiltaket vil kunne føre til en moderat økning av det norske prisnivået – det er jo intensjonen. Men først og fremst gjør det at landbruksprodukter kan holde følge med kostnads- og prisutviklingen ellers i samfunnet. For mange produkter har det vært synkende realpriser til bonden over de siste 20 årene. Tiltaket gir også en mulighet til å forbedre landbrukets økonomiske stilling gjennom å tette noe av dette gapet.

Rammer forbrukerne?
– Norske forbrukere bruker i dag kun 11 % av inntekten sin på mat i gjennomsnitt. Dersom vi skal ha et levende landbruk i Norge, må vi også betale for det. Dessuten er landbruket avhengig av støtte utenfra, så en storstilt økning av prisene er ikke sannsynlig, vi snakker nok om mindre endringer, sier Aukrust.

Støtter bruddet i jordbruksforhandlingene

I dag brøt Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget jordbruksforhandlingene med staten. Alliansen ny landbrukspolitikk, som består av elleve miljøorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner og ungdomspartier, støtter bruddet.

I april ble Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken vedtatt. Den sier at produksjonen av mat skal øke i takt med befolkningsveksten. Alliansen mener målet er viktig og godt, hvis økningen skjer ved hjelp av ressursene vi har i Norge. Men i dag skjer mer og mer av produksjonen basert på importert fôr. Det mener alliansen bidrar til å undergrave landbrukets legitimitet.

– Rekrutteringa til landbruket er dårlig, og mindre gårder blir lagt ned. Jordbruket sentraliseres bort fra ressursgrunnlaget. Dermed øker importen av fôr. Det er samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr. Statens tilbud mangler tiltak for å endre denne utviklinga, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som er leder for alliansen.

Han mener bøndenes inntekter er viktige for å sikre et miljøvennlig landbruk, som bidrar til verdens matproduksjon, og til matforsyningssikkerheten i Norge.

– Bønder tjener i dag under halvparten av industriarbeidere. Da er det ikke rart at mange slutter. Skal norske bønder kunne produsere mat, må det være attraktivt å drive landbruk. Landbruket som er miljøvennlig og basert på ressursene vi har i Norge, må prioriteres.

Alliansen håper bruddet bidrar til en god debatt om virkemiddelbruken i landbrukspolitikken, og om situasjonen i landbruket. Kraftfôrprisen og prisen på råvarer fra landbruket, blir bestemt gjennom jordbruksforhandlingene. Dette mener Aukrust er minst like viktig som størrelsen på tilskuddene.

– Størrelsen på tilskuddene er selvsagt viktig, men ikke det eneste viktige. Bøndene må også kunne ta ut mer på pris. Norge er blant landene i verden som har lavest matpriser, i forhold til hva befolkningen tjener, sier Aukrust.

Han mener økte kraftfôrpriser kombinert med styrka tollvern og høyere målpriser er blant de sentrale virkemidlene som må opp til diskusjon.

– Når prisen på kraftfôr, som består av korn og importert soya, er lavere enn prisen for å bruke gresset som vokser rundt gården, er det selvsagt hva man gir til dyrene. Utviklinga i landbruket kommer ikke av økonomiske naturlover. Den styres politisk

Notater

Alliansen ny landbrukspolitikk har utarbeidet to notater som presenteres her på nettsiden.

Følg link under (dersom du ikke få opp dokumentet på første forsøk, oppdater (F5 for windows, cmd+r for mac)):

Notat 2-2012 – Jordbruksavtalen: Hva kreves, hva oppnås?

En gjennomgang av krav og inngåtte avtaler i jordbruksforhandlingene fra 2002 til 2011.

Notat__Krav_og_avtaler[1]

Notat 1-2012 – Hva Tjener Bonden?

Notatet gjennomgår ulike beregningsformer for bondens inntekt.

Notat_Hva_tjener_bonden

Stiller krav til jordbruksoppgjøret

På torsdag ble landbruksmeldinga behandla i Stortinget. Alliansen ny  landbrukspolitikk mener den har mange fine mål, men at de      nødvendige virkemidlene mangler fullstendig. Veien til målene      mener de må komme i vårens jordbruksoppgjør.

Ifølge meldinga skal matproduksjonen økes med 20 prosent de neste 20    årene, i takt med befolkningsveksten. Alliansen mener det er et    viktig og godt mål. Men hvis økningen består av kjøtt fra dyr som    spiser importert fôr, mener de det bidrar til å gjøre landbruket    uviktig.

– Norsk landbruk er viktig fordi det å produsere mat basert på    norske ressurser er miljøvennlig, solidarisk og god    distriktspolitikk. Når maten produseres av bønder med lave    inntekter, basert på importerte ressurser, blir poengene mindre    sanne, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som er leder for    Alliansen.

Alliansen kjøper ikke påstanden om at utviklinga er uunngåelig. – Landbruket er gjennomgående politisk styrt. Utviklinga er ikke    resultat av økonomiske naturlover. Prisen på kraftfôr og råvarer fra    landbruket blir bestemt jordbrukforhandlingene. Tollvernet kan    styrkes, så lenge vi ikke er med i EU, sier Aukrust

Et viktig tiltak for å øke lønnsomheten til lokalbasert norsk    landbruk mener alliansen vil være økte priser på kraftfôr, kombinert    med styrka tollvern og høyere målpriser for råvarer fra landbruket.    Alt dette bestemmes gjennom de årlige jordbruksforhandlingene,    mellom staten og faglagene i jordbruket.

– Høyere pris på kraftfôr, kombinert med styrka tollvern og høyere    råvarepriser, vil være avgjørende for å stimulere til økt bruk av    norske arealressurser.

Dagens politikk gjør Norge stadig mer avhengig av landbruk i andre    land. Halvparten av maten vår og stadig mer av fôret importeres. Fra    1990 til 2008 ble Norges fulldyrka areal redusert med 400 000 dekar,    som tilsvarer 50 000 fotballbaner. På 20 år, fra 1989 til 2008, økte    kjøttproduksjonen med 56 prosent. Fordi vi produserer stadig mer    kjøtt samtidig som matjord bygges ned og jordbruket sentraliseres,    øker importen av fôr. Det siste tiåret har importen av kraftfôr økt    omkring en prosent per år.     Mandag morgen aksjonerte alliansen foran Stortinget, og oppfordret    politikere fra regjeringspartiene til å bryte ut og stemme for KrF    sine forslag til endringer. KrF krevde at veien til regjeringas mål    skulle utdypes. Som et symbol på økt import av kraftfôr fikk Ane    Kismul, som er rådgiver for landbruksminister Lars Peder Brekk, en    melkekartong som med bilde av en brasiliansk soyaplantasje fra    Brasil.

Selv om ikke kravet ble innfridd, mener alliansen at meldinga ikke    er et hinder for en god landbrukspolitikk.

– Tiltakene som mangler må komme i vårens jordbruksoppgjør. Utfallet    blir testen på om meldinga bare er fagre ord eller om den vil    resultere i en bedre politikk, avslutter Aukrust

Den store landbruksdebatten!

*****DEBATTEN  UTSATT TIL 24. APRIL*****

Slaget om norsk landbrukspolitikk!

Per Harald Grue vs. Svenn Arne Lie
Ivar Pettersen vs. Per Olaf Lundteigen

Per Harald Grue er tidligere departementsråd i Landbruks- og Matdepartementet. Han vil snakke om hovedutfordringer for norsk landbrukspolitikk fremover.

Svenn Arne Lie er Statsviter og tidligere landbruksforsker, og har skrevet boka En nasjon av kjøtthuer (les om den her: http://www.manifest.no/boeker/en_nasjon_av_kjoetthuer). Han mener at landbrukspolitikken er en fiasko.

Ivar Pettersen er direktør NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning)

Per Olaf Lundteigen er stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Ordstyrer: Hans Huseby

Arrangert av:
Alliansen ny landbrukspolitikk: http://landbruksalliansen.no/
Ås Senterstud: http://www.facebook.com/groups/26527329414/