Forskningsserien # 3: Soya i dyrefôr og ernæringsmessige konsekvenser

Innlegg holdt av Professor Anna Haug, UMB, ved Husdyrforsøksmøtet 7. januar 2013.

Foto: Calle Eklund / Wikimedia Commons

Original tittel:  Serum EPA økte hos forsøkspersoner som spiste kylling i fôret med tilskudd av linolje pluss rapsolje

Av: ANNA HAUG1, NICOLE F. NYQUIST 1 OG ARNE T. HØSTMARK2

1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

2Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo

Sammensetningen av kyllingkjøtt bestemmes i stor grad av fôret som gis til
kyllingen. I vanlig kyllingfôr blir soyaolje brukt som en fettkilde. Vi ønsket å
sammenligne kjøtt fra kyllinger fôret med kyllingfôr tilsatt 4% soyaolje et med
et tilsvarende fôr der soyaoljen var byttet ut med 2% rapsolje og 2% linolje.
Kyllingkjøttet ble gitt til forsøkspersoner som spiste en porsjon kyllingkjøtt hver
dag i fire uker.

Det er enighet om at vi trenger mer av de lange omega-3 fettsyrene – fiskefettsyrene- i kostholdet vårt Disse lange omega-3 fettsyrene produseres av mikroalger i havet og de finnes i sjømat. Det mange ikke er klar over er at det produseres en betydelig mengde lange omega-3 fettsyrer (EPA, DPA og DHA) av husdyrene våre, og at husdyra er relativt gode produsenter av disse lange omega-3 fettsyrene. Dyr har maskineriet som skal til for å danne disse fettsyrene i sine celler, og kan omdanne omega-3 fettsyra alfa-linolensyre som finnes i gras, grønne blader, rapsolje og linolje, til EPA, DPA og DHA.

I vanlig kraftfôr finnes det ikke mye av alfa-linolensyre, for korn og soyaolje innholder mest av omega-6 fettsyra linolsyre. Hvis dyra fôres med kraftfôr blir det ikke dannet mye av EPA, DPA og DHA, men imidlertid omdannes linolsyre til omega-6 fettsyren arakidonsyre (AA). Denne fettsyra ligner EPA og den virker som en konkurrent. Hvis soyaoljen i fôret byttes ut med linolje og rapsolje, eller eventuelt, hvis dyra fôres med gras og grovfôr vil dyra selv danne mer av EPA, DPA og DHA, og mindre AA.

Forebygger sykdommer

Omega-3 fettsyrene alfa-linolensyre, EPA, DPA og DHA er i flere studier vist å være viktige for å fremme god helse, da de bygges inn i alle cellemembraner og de har betydning for hjerneutvikling, og for forebygging av kroniske sykdom som hjerte- og karsykdom, kreft, allergier, gir grunnlag for god hjerterytme, mental helse og reproduksjonsevne mv.

Lange omega-3 fettsyrer i kostholdet

Innholdet av disse lange omega-3 fettsyrene er langt fra så høyt i kjøtt som i fisk, men siden vi spiser mer kjøtt i kostholdet enn fisk, bidrar kjøtt mye. Vårt inntak av fisk er ca 35 g/person /dag, mens inntaket av kjøtt er ca 130 g/person /dag, altså spiser vi nesten 4 ganger mer kjøtt enn fisk i gjennomsnitt.

I Australia og i Frankrike er det vist at bidraget i kosten av de lange omega-3 fettsyrene er omtrent like stort fra kjøtt og fra fisk. I Norge er det ikke gjort den samme beregningen, men det er trolig slik at fisk er en større bidragsyter av lange omega-3 fettsyrer enn kjøtt hos oss, men dette avhenger mye av hvor fet fisken vi spiser er. Det finnes mer omega-3 fettsyrer i fet fisk enn i mager fisk. For personer som ikke spiser fisk men bare kjøtt er det imidlertid viktig at kjøtt har et høyt innhold av de lange omega-3 fettsyrene.

60 tonn (?)

Det er vanskelig å gi sikre tall over innholdet av EPA, DPA og DHA i alt kjøtt, men det finnes noen både norske og nordiske studier. Det kan anslås at innholdet av de lange omega-3 fettsyrene er ca 100 -300 mg/kg kjøtt. Det produseres ca 300 mill kg kjøtt per år i Norge. Ut fra dette kan en beregne at det produseres ca 60 tonn av de lange omega-3 fettsyrene EPA, DPA og DHA av husdyr i norske husdyrbesetninger. Vi mener at denne mengden kan økes betydelig.

Kyllinger er «flinke» til å lage fiskefettsyrer

Spesielt er kyllinger ”flinke” til å omdanne alfa-linolensyre til EPA, DPA og DHA. Hos kylling kan vi enkelt fordoble innholdet i kjøtt av både EPA, DPA og DHA og halvere AA innholdet når vi tilsetter alfa-linolensyre fra rapsolje og linolje, og fjerner soyaolje i fôret.

Bedre fôr

Studier ved IHA (også andre steder) viser at innholdet av lange omega-3 fettsyrer i kjøtt kan økes utover det som er vanlig i dag. Dette kan ganske enkelt skje ved at fôr ”normaliseres” til et mer naturlig dyrefôr; ved at vi bytter ut soyaoljen helt eller delvis med linolje og rapsolje, eller at vi gir gras og grovfôr til dyra. Hvis vi gjør dette kan innholdet av de lange omega-3 fettsyrene økes med anslagsvis ca 1/3 hos storfe og gris, og i kylling vil innholdet kunne bli mer enn fordoblet. Dette vil kunne bety at hvis vi spiser slikt kjøtt vil vi, uten at vi behøver å legge om våre kostvaner, kunne få mer omega-3.

Hensikten med forsøket

Vi ønsket å studere hva som skjer med fettsyresammensetningen i blod hos mennesker som spiser kyllingkjøtt fra dyr fôret med tilskudd av raps+linolje i stedet for soyaolje.

Kyllingene

To grupper kyllinger (Ross 308) ble fôret med et hvetebasert kraftfôr tilsatt enten 4% soyaolje (tilsvarende vanlig kyllingfôr), eller 2% linolje + 2% rapsolje. Kyllingene ble slaktet på kyllingslakteriet i Rakkestad. Kyllingene ble analysert for innhold av fettsyrer. Innholdet av omega-3 fettsyrene EPA, DPA og DHA i brystmuskel var 380 mg/kg i ’soyaoljekyllingene’, og 800 mg/ kg kyllingkjøtt i ’raps-+ linoljekyllingene’. Innholdet av AA hadde et omvendt mønster: 730 mg i ’soyaoljekyllingene’, og 430 mg/ kg kyllingkjøtt i ’raps-+ linoljegruppen’. Disse forandringene skjedde uten at smaken av kjøtt ble påvirket.

haug1

Figur 1. Fettsyreinnhold i kyllingfôr, g/kg. Kraftfôr tilsatt 4 % soyaolje (blå stolper), og kraftfôr tilsatt 2% rapsolje og 2% linolje (røde stolper).

haug2

Figur 2. Fettsyreinnhold i kylling brystmuskel, g/kg, i kyllinger som enten har fått kraftfôr tilsatt 4 % soyaolje (blå stolper), eller 2% rapsolje og 2% linolje (røde stolper).

Forsøkspersonene

46 unge friske forsøkspersoner som ikke tok tran eller fiskeoljetilskudd og som ikke spiste mye fet fisk deltok i forsøket. De ble tilfeldig delt inn i to grupper med 23 personer i hver gruppe. Vekt, høyde og blodtrykk ble registrert og forsøkspersonene ga en blodprøve før intervensjonsforsøket (dag 0) og etter forsøket (dag 28). Blodprøvene ble analysert for kolesterol, triglyserider, LDL, HDL, C-reaktivt protein (Tabell 1) og fettsyresammensetningen av serum fosfolipider (Tabell 2). Forsøkspersonene spiste en porsjon kyllingkjøtt (160 g kjøtt) per dag i 28 dager, enten ”soyakylling” eller ”raps+linkylling”. Ingen av deltagerne visste hvilken type kylling de spiste.

Tabell 1. Karakterisering av forsøkspersonene og deres blodverdier etter deltagelse i 4-ukers intervensjonsforsøk.

  Spist soyakylling Spist raps+linkylling
 

 

 

Alder

24 (19-29)

24 (19-29)

Høyde

1.7

1.7

Vekt

68.4

70.9

BMI (kg/m2)

23.1

24.2

Systolisk BT (mmHg)

116

118

Diastolisk BT (mmHg)

71

71

Total kolesterol (mmol/l)

4.6

4.7

LDL (mmol/l)

2.9

3.1

HDL (mmol/l)

1.6

1.6

Triglyserid (mmol/l)

1.1

1.1

C-reaktivt protein (mg/l)

2.5

2.4

Tabell 2. Fettsyresammensetning av serum fosfolipider (% av totale fettsyrer) hos forsøkspersoner etter deltagelse i 4-ukers intervensjonsforsøk.

 Fettsyresammensetning Spist soyakylling n=23 Spist raps+linkylling n=23 p-verdi
Palmitinsyre

29.2

28.8

0.46

Stearinsyre

13.2

13.1

0.87

Oljesyre

9.4

9.5

0.89

Linolsyre

20.3

20.7

0.54

alfa-linolen

0.2

0.4

0.00

AA

10.2

9.7

0.34

EPA

0.8

1.3

0.00

DPA

0.9

1.1

0.06

DHA

4.8

4.6

0.54

Omega-6/3

4.7

4.3

0.17

AA/EPA

13.8

8.7

0.00

Forsøkspersonenes blodverdier

Det ble ikke påvist noen forskjeller i kroppsvekt, blodtrykk, kolesterol, LDL og HDL, triglyserid eller C-reaktivt protein mellom de to forsøksgruppene (Tabell 1).

I serum fosfolipidfettsyrene var det forskjeller mellom forsøksgruppene; de som spiste raps- og linolje-kyllingen fikk høyere innhold av EPA i sitt serum fosfolipid sammenlignet med den andre gruppen forsøkspersoner som spiste vanlig kylling, de fikk også mer alfa-linolensyre og et mer fordelaktig (lavere) forhold mellom omega-6 fettsyren AA og omega-3 fettsyren EPA (Tabell 2).

Forbedret helse

Lange omega-3 fettsyrer fra fisk er en begrenset ressurs i verden, og det er mange som foretrekker å spise kjøtt i stedet for fisk. Derfor bør vi forbedre sammensetningen av kjøtt slik at innholdet av de lange omega-3 fettsyrene er så høy som praktisk mulig. Alle ”monner drar”, og en økning i EPA, DPA og DHA innhold i kjøtt på 30-100 prosent er mulig. Det kan føre til at innholdet av EPA i vårt blod-fosfolipid blir økt, slik som vist i denne studien. Dette kan bidra til forbedret helse og mindre kroniske sykdommer.

Vi mener at myndighetene bør kreve at kraftfôret som gis til husdyr skal inneholde en større mengde alfa-linolensyre og mindre linolsyre enn det som er vanlig i dag. Dette kan oppnås ved å tilsette linolje og rapsolje i stedet for soyaolje til fôret, eller å gi mer gras/grovfôr til dyra.

Konklusjon

Kjøttet vi produserer bør være så sunt som mulig. Et godt fettsyreinnhold i kjøtt sikres ved å gi et naturlig fôr til dyra som inneholder gras/grovfôr og omega-3 rike oljefrøkilder som raps og lin. Befolkningen vil derved få et fettinntak som kan redusere kroniske sykdommer uten at man behøver å forandre sine kostvaner.

Referanse

Haug A, Nyquist NF, Mosti TJ, Andersen M, Høstmark AT. Increased EPA levels in serum phospholipids of humans after four weeks daily ingestion of one portion chicken fed linseed and rapeseed oil. Lipids Health Dis. 2012;11:104

 

Ulike mål på selvforsyning

Innledning
Hva er selforsyningsgrad, selvforsyningsevne og dekningsgrad? Begrepene som beskriver forholdet mellom produksjon, forbruk og matsikkerhet er mange og det er lett å miste oversikten. Vi i Alliansen ny landbrukspolitikk ønsker å bidra til en mer faktabasert debatt, og har derfor laget denne artikkelen for å avklare begrepsbruken.

 
Selvforsyningsgrad
Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer
(regnet på energibasis i kalorier) som kommer fra norsk produksjon og kan per definisjon ikke overstige 100 %. Graden vil variere fra år til år på grunn av priser, kvalitet og størrelse på innhøstingen. Det korrigeres ikke for import og eksport av matvarer. Det betyr at eksport av ost og fisk ikke regnes med, ei heller import av kraftfôrråvare o.a. innsatsfaktorer som maskiner, etc. Selvforsyningsgraden gir sådan ikke et helt nøyaktig bilde av mulighetene for å dekke matvarebehovet ved innenlandsk produksjon.
NILF har foretatt beregninger over selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr-råvarer, og (som forventet) kommet frem til at den er lavere enn uten import (37,5 % i 2011).

 
Dekningsgrad
Total norsk produksjon i forhold til totalt norsk forbruk av matvarer, eller norsk forbruk pluss eksport minus import i forhold til totalt norsk forbruk av matvarer.  Dekningsgraden ligger normalt en del høyere enn selforsyningsgraden og er tallfestet til ca. 75 %. Det er viktig å være klar over at målet ikke tar hensyn til import av kraftfôr i husdyrproduksjon eller andre innsatsfaktorer til bruk i fiskeriene og jordbruket. Heller ikke dekningsgraden gir et fullgodt bilde av selforsyningsevnen da kostholdet kan legges om i kriseperioder for bedre utnyttelse av ressursene. For eksempel vil en midlertidig overgang til økt andel planteprodukter reversere mye av energitapet i forbindelse med produksjon av animalske produkter, noe som øker tilgjengelig mengde kalorier. Helsedirektoratet anslår at selforsyningsevnen i dag ligger over dekningsgraden.

 
Selvforsyningsevne
Selvforsyningsevnen er definert som mulig tilgang på mat ved avsperring fra internasjonal handel i forhold til nødvendig tilgang på mat ved avsperring (Brunstad m.fl. 1995). Som nevnt vil selforsyningsevnen normalt være høyere enn dekningsgraden. Dette kommer hovedsaklig av to årsaker: For det første kan vi øke konsumet av mat vi produserer relativt sett mye av og redusere det vi produserer relativt sett lite av (uformlet sagt: spise mer potet, mindre sjokolade). For det andre kan vi, som tidligere nevnt, vri kostholdet mot en større andel planteprodukter slik at kaloriene i jordbruket utnyttes bedre. I praksis betyr det økning av planteprodukter og reduksjon av animalske i kostholdet. I dag foreligger den ingen offentlige beregninger av selvforsyningsevnen som vanlige borgere med normal informasjonstilgang kan fremskaffe.
En viktig forutsetning ved selvforsyningsevnen er at produksjonsapparatet kan omstilles. Det betyr at kunnskap, areal, dyr og kapitalutstyr (fjøs, traktorer, etc.) må være i stand til å fremskaffe det varegrunnlaget man behøver raskt nok.

Kilder 

  • Helsedirektoratet (2011): Utviklingen i norsk kosthold: Matforsyningsstatistikk og Forbruksundersøkelser
  • Brunstad, R. I. Gaasland, E. Vårvik (1995): Utvikling eller avvikling? Norsk landbruk ved et veiskille.’

Last ned innlegget her.

 

 

Villedende om selvforsyning

Kommanter skrevet av Øyvind Aukrust i Nationen 27.10.2012

I Nationen 18.10 presenterer Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) ferske beregninger som viser at selvforsyningsgraden i 2011 hadde økt med to prosentpoeng, opp til 48 prosent. Samme år som NILF konkluderer med økt selvforsyningsgrad, var importen av kraftfôrråvarer til Norge på nesten 800 000 tonn. Det er ny rekord. Importen av matkorn er på ca. 163 000 tonn.  Samtidig med at vi altså importerte nesten en million tonn korn og kraftfôrråvare, ble det norske kornarealet i 2011 redusert med 32 000 dekar. I NILF sin statistikk framgår dette som økt selvforsyning.

NILF har som formål å bidra til ”et godt grunnlag for landbrukspolitiske beslutninger og for økonomiske avgjørelser i tilknytning til produksjon, foredling og omsetning av landbruksprodukter”. Når arealene reduseres og importen øker, bidrar da NILF sin selvforsyningsstatistikk og konklusjon om økt selvforsyning med et godt grunnlag for landbrukspolitiske beslutninger? Hva skal stortingspolitikere tro om utviklinga i norsk jordbruk basert på den virkelighetsbeskrivelsen NILF gir? Hvilken kunnskap sitter de igjen med til å foreta viktige landbrukspolitiske prioriteringer for å nå målsettinger med matproduksjonen i Norge?

Jordene kan ikke flyttes. Norsk selvforsyning er uløselig knytta til bruk av jord. Fordi arealene arealene synker og blir drevet mindre effektivt, øker importen av fôr. Når ikke dette ikke tas med blir tallene til NILF lite relevante. Det er behov for bedre beregningsmetoder. Selvforsyningstallene fra NILF er uegna som grunnlag for politiske beslutninger. Alliansen Ny Landbrukspolitikk, som består av 11 miljøorganisasjokner, solidaritetsorganisasjoner og ungdomspartier, er enige med Bondelagets og Småbrukarlaget i at statistikken må korrigeres for importert kraftfôr.

Lansering og debattmøte: Hva slags matpolitikk vil vi ha?

Sted: Litteraturhuset

Tid og dato: 22. oktober, 17.30-20.30

Forspill for årets Globaliseringskonferanse og lansering av artikkelsamlingen Importerte åkrer, som Natur og Ungdom gir ut.

Den senere tiden har vi sett et økende engasjement for matpolitikk. Det har blitt klart for mange flere at landbruk og mat like mye handler om miljø og solidaritet, som om næringenes særinteresser. På dette møtet treffes miljøbevegelsen, fagbevegelsen og solidaritetsbevegelsen og diskuterer hva slags landbruk vi vil ha, og hva slags politikk vi kan stå sammen om for at det skal la seg realisere.

Landbruket var en viktig aktør i den brede rødgrønne alliansen for å sikre kursendring i 2005. Men kursendringen kom aldri. Det ble ingen ny landbrukspolitikk som snudde utviklinga. Nedgangen i jordbruksarealer og antallet bruk fortsetter med stor styrke. Landbruket preges av svært lav lønnsomhet og urovekkende høy gjeld. Matproduksjonen opprettholdes ved at det blir importert stadig mer fôr.

Vi trenger en ny landbrukspolitikk. Hvordan bør den utformes? Hvordan skal vi jobbe for den? Og hva er våre felles krav? Debattmøtet

INNLEDNINGER

Hva er en miljøvennlig og solidarisk landbrukspolitikk?

Helene Bank – For Velferdsstaten, bakgrunn fra bl. a. Utviklingsfondet)

Kaare Bilden – Kirkens Nødhjelp

Helene Bank støtter prinsippet om matsuverenitet, og mener hvert land skal ha mulighet til å bruke de virkemidlene som er nødvendige for at de skal kunne produsere mat for egen befolkning. Kaare Bilden mener rike land må bygge ned tollmurene mot U-land, og legge om til landbruksstøtte som er mindre energi- og produksjonsdrivende. Han har skrevet boka Mat er makt.

 Allianser i matpolitikken

Christian Anton Smedshaug – Landbrukets utredningskontor, har blant annet skrevet boka Kan jordbruket fø verden? – Hva skjer når venstresida ikke har en egen landbrukspolitikk?

Hva har landbrukspolitikken til den rødgrønne regjeringa betydd for norsk landbruk?

Merete Furuberg – leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Status i norsk landbruk

Svenn Arne Lie – Statsviter, har skrevet boka En nasjon av kjøtthuer – ni myter og en løgn i norsk landbrukspolitikk – Hva er situasjonen? Hva skjer og hvorfor skjer det, hva er problemet, hva er løsningen?

Diskusjon

Diskusjon mellom alle innlederne, med Benedikte Hansen i Attac som ordstyrer. Til slutt åpnes det for spørsmål fra salen.

Arrangører: Natur og Ungdom, Norges sosiale forum, Attac Blindern, Manifest forlag og Alliansen ny landbrukspolitikk. Importerte åkrer I denne lille boka har vi samla noen gode bidrag til debatten om en ny landbrukspolitikk. Både landbruket, akademia, miljøbevegelsen og solidaritetsbevegelsen er representert. Blant temaene som belyses er miljø, rettferdig handel, rekruttering og kasting av mat.

Mer informasjon om artikkelsamlinga på NUs nettside: http://bit.ly/RRjDEI

Statsbudsjettet: Bra på tollvern, svakt på selvforsyning

Øyvind Aukrust, leder for Alliansen ny landbrukspolitikk

Mandag ble Statsbudsjett for 2013 lagt frem for Stortinget. Alliansen ny landbrukspolitikk er fornøyde med at tollen økes på enkelte landbruksprodukter, og at det blir gitt mer penger til forskning. De overordna målene betegner de imidlertid som svake.

– Vi er svært fornøyde med at regjeringa går inn for økt toll på viktige landbruksvarer som ost og kjøtt. Det er helt nødvendig for at det skal kunne produseres mer mat på en miljøvennlig måte, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som er leder for Alliansen ny Landbrukspolitikk.

Alliansen er imidlertid langt fra like begeistra over budsjettets overordna mål.
– Det slås fast at selvforsyningsgraden skal opprettholdes, men det sies ingen ting om hvordan. Det kan entenskje basert på norske beitearealer og jorder, eller vi kan importere mer kraftfôrråvare. For verden matforsyning er det samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr, sier Aukrust.

Landbruk over hele landet
De neste tiårene kommer verden til å trenge mer mat. Samtidig rammer klimaendringene landbruket, spesielt der allerede mange sulter. Alliansen mener det er viktig å ha et mangfoldig landbruk, som kan utnytte naturressursene i hele verden.

– Naturressursene ligger spredt. Derfor er landbruket uegna for omfattende sentralisering. Naturressursene kan ikke flyttes, og landbruket er dermed grunnleggende ulikt industrien, sier Aukrust.

Naturforholdene gjør landbruket i Norge tungdrevent, men ikke desto mindre viktig.

– Et styrka tollvern gir økt handlingsrom til å drive en miljøvennlig og solidarisk landbrukspolitikk, som gjør det mulig med et lokalt tilpassa landbruk over hele landet. Derfor er vi svært fornøyde med at tollvernet blir styrka. Men med mindre det sterkere tollvernet blir brukt til å øke produksjonen basert på norske beitearealer og jorder, er ikke endringene noe å rope hurra for, sier Aukrust.

Ubegrunna frykt for prisøkning
Mange har siden forslaget om økt toll ble fremsatt, hevdet at omleggingen fra prosent til kronetoll vil ramme forbrukerne hardt. Aukrust mener kritikken er irrelevant.

– Sett i forhold til hva folk tjener har Norge blant de laveste matprisene i verden. Bare 11 prosent av de norske husholdningsbudsjettene blir brukt på mat, sier Aukrust.

Han avviser at tollendringene kommer til å gi forbrukerne et dårligere utvalg.
– Bare to av fjorten tollinjer på ost vil bli endret. Av de to har fjorten spesialoster fått unntak fra endringen, og de vil beholde samme tollsats som i dag. I tillegg har den tollfrie importkvota for ost fra EU økt til 7200 tonn per år, fra 4500. De som etter dette hevder økningen vil drepe utvalget av spesialoster, kan enten ikke lese, eller de forholder seg bevisst ikke til fakta, sier Aukrust.


Forskning og grøfting viktige tiltak
Alliansens leder fremhever samtidig satsingen på forskning og grøfting som gode tiltak for å sikre viktige landbrukspolitiske mål.

– Kornavlingene per areal er synkende. Det nye grøftetilskduddet er et helt nødvendig tiltak, som kan være ett av flere viktige steg på veien til å nå målene. Økte midler til forskning er også et viktig bidrag, sier Aukrust.

Misvisende om selvforsyning
Budsjettet legger til grunn at den reelle selvforsyningsgraden ikke trenger å bli opprettholdt. Alliansen betegner det som et lite ambisiøst mål, og mener regjeringa bruker tall på en villedende måte.

– Budsjettet slår fast at selvforsyningsgraden skal opprettholdes. Når man korrigerer for import av fôr blir imidlertid bildet et ganske annet enn det vi får presentert. Når norske dyr blir ala opp på importert fôr regnes det som et bidrag til selvforsyningsgraden. For verdens matforsyning og miljøet er det samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr. Å omtale kjøtt som produseres basert på importert fôr som norsk er grovt misvisende, sier Aukrust.

Han forventer at jordbruksoppgjøret mellom staten og landbruket, som blir lagt fram til våren, inneholder bedre tiltak og målsettinger, samtidig som handlingsrommet i tollvernet blir utnytta.

 

– Norsk landbruk er viktig fordi det er solidarisk, miljøvennlig og god distriktspolitikk å produsere mat basert på norske ressurser. Når stadig mer av produksjonen baseres på importert fôr gjør det at norsk landbruk blir mindre viktig. Å godta denne utviklingen syns vi er uheldig.

Alliansen støtter styrking av tollvernet

Regjeringen har besluttet å styrke tollvernet for ost- og kjøttvarer som importeres til Norge, ifølge Nationen.no. Det betyr at det fra 1.1.2013 vil være mulighet for å gå over fra prosent- til kronetoll på en rekke produkter norske bønder produserer. Med økende matvarepriser internasjonalt, sterk kronekurs og referansepriser som ikke har blitt justert siden 1995 har de siste årene ført en en betydelig økning av importen fra EU. Dette gir igjen begrenset handlingsrom til å øke målprisene.

Viktig tiltak for norske bønder
– Vi ser på Regjeringens avgjørelse som en styrking av det norske landbruket og en seier på vei mot noe bedre, sier Øyvind Aukrust i alliansen. Styrket tollvern vil gi bøndene mulighet til å ta ut høyere målpris og sådan få bedre betalt for sine produkter. Samtidig øker det også avsetningsmulighetene i markedet fordi osteproduksjonen er et viktig bruksområde for melka. Det gjør at flere bønder kan selge fruktene av sitt arbeid innenlands slik at vi ikke behøver å eksportere det markedet her til lands ikke tar unna.

Ikke bekymret for høyere matpriser
Mange hevder at endringen i tollvernet vil slå føre til en drastisk økning av norske matpriser. Aukrust er uenig i dette og sier

– Det er klart at dette tiltaket vil kunne føre til en moderat økning av det norske prisnivået – det er jo intensjonen. Men først og fremst gjør det at landbruksprodukter kan holde følge med kostnads- og prisutviklingen ellers i samfunnet. For mange produkter har det vært synkende realpriser til bonden over de siste 20 årene. Tiltaket gir også en mulighet til å forbedre landbrukets økonomiske stilling gjennom å tette noe av dette gapet.

Rammer forbrukerne?
– Norske forbrukere bruker i dag kun 11 % av inntekten sin på mat i gjennomsnitt. Dersom vi skal ha et levende landbruk i Norge, må vi også betale for det. Dessuten er landbruket avhengig av støtte utenfra, så en storstilt økning av prisene er ikke sannsynlig, vi snakker nok om mindre endringer, sier Aukrust.

Støtter bruddet i jordbruksforhandlingene

I dag brøt Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget jordbruksforhandlingene med staten. Alliansen ny landbrukspolitikk, som består av elleve miljøorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner og ungdomspartier, støtter bruddet.

I april ble Stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikken vedtatt. Den sier at produksjonen av mat skal øke i takt med befolkningsveksten. Alliansen mener målet er viktig og godt, hvis økningen skjer ved hjelp av ressursene vi har i Norge. Men i dag skjer mer og mer av produksjonen basert på importert fôr. Det mener alliansen bidrar til å undergrave landbrukets legitimitet.

– Rekrutteringa til landbruket er dårlig, og mindre gårder blir lagt ned. Jordbruket sentraliseres bort fra ressursgrunnlaget. Dermed øker importen av fôr. Det er samme om vi importerer kylling eller kyllingfôr. Statens tilbud mangler tiltak for å endre denne utviklinga, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som er leder for alliansen.

Han mener bøndenes inntekter er viktige for å sikre et miljøvennlig landbruk, som bidrar til verdens matproduksjon, og til matforsyningssikkerheten i Norge.

– Bønder tjener i dag under halvparten av industriarbeidere. Da er det ikke rart at mange slutter. Skal norske bønder kunne produsere mat, må det være attraktivt å drive landbruk. Landbruket som er miljøvennlig og basert på ressursene vi har i Norge, må prioriteres.

Alliansen håper bruddet bidrar til en god debatt om virkemiddelbruken i landbrukspolitikken, og om situasjonen i landbruket. Kraftfôrprisen og prisen på råvarer fra landbruket, blir bestemt gjennom jordbruksforhandlingene. Dette mener Aukrust er minst like viktig som størrelsen på tilskuddene.

– Størrelsen på tilskuddene er selvsagt viktig, men ikke det eneste viktige. Bøndene må også kunne ta ut mer på pris. Norge er blant landene i verden som har lavest matpriser, i forhold til hva befolkningen tjener, sier Aukrust.

Han mener økte kraftfôrpriser kombinert med styrka tollvern og høyere målpriser er blant de sentrale virkemidlene som må opp til diskusjon.

– Når prisen på kraftfôr, som består av korn og importert soya, er lavere enn prisen for å bruke gresset som vokser rundt gården, er det selvsagt hva man gir til dyrene. Utviklinga i landbruket kommer ikke av økonomiske naturlover. Den styres politisk

Notater

Alliansen ny landbrukspolitikk har utarbeidet to notater som presenteres her på nettsiden.

Følg link under (dersom du ikke få opp dokumentet på første forsøk, oppdater (F5 for windows, cmd+r for mac)):

Notat 2-2012 – Jordbruksavtalen: Hva kreves, hva oppnås?

En gjennomgang av krav og inngåtte avtaler i jordbruksforhandlingene fra 2002 til 2011.

Notat__Krav_og_avtaler[1]

Notat 1-2012 – Hva Tjener Bonden?

Notatet gjennomgår ulike beregningsformer for bondens inntekt.

Notat_Hva_tjener_bonden

Stiller krav til jordbruksoppgjøret

På torsdag ble landbruksmeldinga behandla i Stortinget. Alliansen ny  landbrukspolitikk mener den har mange fine mål, men at de      nødvendige virkemidlene mangler fullstendig. Veien til målene      mener de må komme i vårens jordbruksoppgjør.

Ifølge meldinga skal matproduksjonen økes med 20 prosent de neste 20    årene, i takt med befolkningsveksten. Alliansen mener det er et    viktig og godt mål. Men hvis økningen består av kjøtt fra dyr som    spiser importert fôr, mener de det bidrar til å gjøre landbruket    uviktig.

– Norsk landbruk er viktig fordi det å produsere mat basert på    norske ressurser er miljøvennlig, solidarisk og god    distriktspolitikk. Når maten produseres av bønder med lave    inntekter, basert på importerte ressurser, blir poengene mindre    sanne, sier Øyvind Aukrust i Natur og Ungdom, som er leder for    Alliansen.

Alliansen kjøper ikke påstanden om at utviklinga er uunngåelig. – Landbruket er gjennomgående politisk styrt. Utviklinga er ikke    resultat av økonomiske naturlover. Prisen på kraftfôr og råvarer fra    landbruket blir bestemt jordbrukforhandlingene. Tollvernet kan    styrkes, så lenge vi ikke er med i EU, sier Aukrust

Et viktig tiltak for å øke lønnsomheten til lokalbasert norsk    landbruk mener alliansen vil være økte priser på kraftfôr, kombinert    med styrka tollvern og høyere målpriser for råvarer fra landbruket.    Alt dette bestemmes gjennom de årlige jordbruksforhandlingene,    mellom staten og faglagene i jordbruket.

– Høyere pris på kraftfôr, kombinert med styrka tollvern og høyere    råvarepriser, vil være avgjørende for å stimulere til økt bruk av    norske arealressurser.

Dagens politikk gjør Norge stadig mer avhengig av landbruk i andre    land. Halvparten av maten vår og stadig mer av fôret importeres. Fra    1990 til 2008 ble Norges fulldyrka areal redusert med 400 000 dekar,    som tilsvarer 50 000 fotballbaner. På 20 år, fra 1989 til 2008, økte    kjøttproduksjonen med 56 prosent. Fordi vi produserer stadig mer    kjøtt samtidig som matjord bygges ned og jordbruket sentraliseres,    øker importen av fôr. Det siste tiåret har importen av kraftfôr økt    omkring en prosent per år.     Mandag morgen aksjonerte alliansen foran Stortinget, og oppfordret    politikere fra regjeringspartiene til å bryte ut og stemme for KrF    sine forslag til endringer. KrF krevde at veien til regjeringas mål    skulle utdypes. Som et symbol på økt import av kraftfôr fikk Ane    Kismul, som er rådgiver for landbruksminister Lars Peder Brekk, en    melkekartong som med bilde av en brasiliansk soyaplantasje fra    Brasil.

Selv om ikke kravet ble innfridd, mener alliansen at meldinga ikke    er et hinder for en god landbrukspolitikk.

– Tiltakene som mangler må komme i vårens jordbruksoppgjør. Utfallet    blir testen på om meldinga bare er fagre ord eller om den vil    resultere i en bedre politikk, avslutter Aukrust