Et oppgjør for framtida!

Fredag 25. april startet jordbruksforhandlingene for fullt. Dette er forhandlinger som skal gå mellom staten og bondeorganisasjonene. Alliansen ny landbrukspolitikk krever at i årets jordbruksoppgjør må framtida være det viktigste. Vi kan ikke bare se oss et år fram i tid, men 10 år. Årets oppgjør kommer til å danne grunnlaget for hva slags matproduksjon vi skal ha i Norge de neste årene.

Et spredt og mangfoldig landbruk, der vi tar matjord og utmarksressurser i bruk er en viktig del av løsningen. Verden står overfor noen av vår tids største utfordringer; klimaendringer, tap av biologisk mangfold og global sult. Skal vi kunne øke selvforsyningsgraden i Norge, er det viktig å basere mest mulig av matproduksjonen på norske naturressurser. Jordbruksforhandlingene kan bli neste skritt i å sikre mat til alle, i dag og i framtida. Så lenge alle land bruker de naturgitte ressursene de har. På denne måten kan Norge føre en landbrukspolitikk som er stabil, bærekraftig og solidarisk.

Spredt og miljøvennlig landbruk over hele landet

Et landbruk som tar hele landet i bruk er det beste for å sikre en miljøvennlig og bærekraftig matproduksjon. Gress- og jordressursene våre er spredt utover hele landet – derfor trenger vi også et aktivt jordbruk over hele landet for å utnytte disse effektivt.  Selvforsyning handler om å dekke det grunnleggende behovet i samfunnet; å kunne forsyne sitt eget land med mat. Skal vi klare det, må vi ta i bruk ressursene der de er. Å bygge ned matjord er en irreversibel handling, derfor må vi forvalte jorda etter beste evne for å sikre norsk matproduksjon også i framtiden. Det er viktig at samlet fulldyrka areal må opprettholdes og økes, og at store arealer ikke legges brakk ved at bruk legges ned. I tillegg er bruk av utmarksarealene en viktig bidragsyter for å kunne oppretteholde naturmangfoldet i kulturlandskapet, hvor 1/3 av våre truede arter lever.

Beite framfor kraftfôr i den norske kjøttproduksjonen

Den norske kjøttproduksjonen er i stor grad basert på kraftfôr. Soyaen som blir brukt i kraftfôret er importert hovedsakelig fra Brasil, hvor den blir dyrket på miljøfiendtlige måter og legger beslag på svære landareal som tidligere var regnskog og savanne. Dyrkinga fører til at store mengder klimagasser blir frigjort og unike arter mister habitatet sitt. Norge gjør seg også avhengig av import, med en svekket selvforsyningsgrad som følge. Å ta utmarksarealene i bruk, framfor å fôre husdyrene med kraftfôr, styrker selvforsyninga, opprettholder kulturlandskapet og bidrar ikke til negative miljøkonsekvenser i Brasil. Den norske kjøttproduksjonen må basere seg på norske ressurser og ikke import. For å sikre at norsk gras blir tatt i bruk framfor importert kraftfôr må Regjeringen gjennomføre tiltak som å øke kraftfôrprisen. Bønder med dyr på beite må også sikres gode erstatningsordninger for rovdyrtap.

Gi oss et jordbruksoppgjør som øker matproduksjon, som tar hele landet i bruk og som gjør det attraktivt å bli bonde. Gi oss et jordbruksoppgjør for framtida!