Alliansen Ny Landbrukspolitikk på høyring om regjeringa si jordbruksmelding

Regjeringa og landbruksminister Jon Georg Dale lanserte i desember 2016 den nye jordbruksmeldinga “Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon”. Torsdag 19. januar deltok styremedlem Kathrine Kinn på høyring i Stortingets næringskomite og la fram innspel til jordbruksmeldinga på vegne av Alliansen.

ANL meiner at stortingsmeldinga som regjeringa presenterer er alt anna enn framtidsretta. Ho er basert på eit einsidig fokus på kostnadseffektivitet og vil ikkje vere i stand til å ta norsk landbruk i den naudsynte bærekraftige retninga. Tiltaka som regjeringa foreslår vil svekke landbruket si enormt viktige rolle som leverandør av ei rekkje essensielle samfunnsgoder: distriktspolitisk verdiskaping, biologisk mangfald og som ein produsent av trygg mat basert på norske ressursar. Grunna topografi, vêrforhold og lønsnivå er rett og slett ikkje norsk landbruk konkurransedyktig med andre europeiske land og dette bør heller ikkje vere hovudmålet. Vi meiner at norsk matproduksjon som ivaretek desse omsyna er verdt å betale for. Regjeringa sitt forslag vil utvilsomt føre til ei sentralisering av landbruket og då vil viktig agronomisk kunnskap i distrikta gå tapt.

Framover skal vi halde fram med å jobbe for at det foreslåtte hovudmålet om kostandseffektivitet vert avvist. Vi krev ei jordbruksmelding som legg til rette for å auke den reelle sjølvforsyningsgrada, som bidreg til rekruttering og gjer auka utnytting av utmarksbeite attraktivt.

Les heile innspelet vårt her

Sjå opptak av ANL sitt munnlege innspel på høyringa i Stortingets nett-TV her

Vi trenger en alternativ landbruksmelding!

Fredag la Landbruks- og matminister Jon Georg Dale fram den nye jordbruksmeldinga. Den foreslår å avvikle samvirke på korn og egg, færre melkekvoteregionar, samt avvikling av avløysertilskot.

I tillegg skal prosentmålet for økologisk matproduksjon fjernast og meldinga manglar konkrete klima-tiltak i norsk jordbruk. Dette er alt anna enn framtidsretta jordbruksproduksjon!

Ikkje uventa er meldinga si hovudvekt på sentralisering og effektivisering av landbruket. Den manglar distriktspolitiske omsyn og leggjer ikkje til rette for at norske beiteressursar skal bli nytta.

Vi i ANL kjem no til å utarbeide ei alternativ jordbruksmelding. Meldinga kan nemleg bli så mykje betre. Det er på tide å føre norsk landbrukspolitikk i ei meir berekraftig retning.

Et oppgjør for framtida!

Fredag 25. april startet jordbruksforhandlingene for fullt. Dette er forhandlinger som skal gå mellom staten og bondeorganisasjonene. Alliansen ny landbrukspolitikk krever at i årets jordbruksoppgjør må framtida være det viktigste. Vi kan ikke bare se oss et år fram i tid, men 10 år. Årets oppgjør kommer til å danne grunnlaget for hva slags matproduksjon vi skal ha i Norge de neste årene.

Et spredt og mangfoldig landbruk, der vi tar matjord og utmarksressurser i bruk er en viktig del av løsningen. Verden står overfor noen av vår tids største utfordringer; klimaendringer, tap av biologisk mangfold og global sult. Skal vi kunne øke selvforsyningsgraden i Norge, er det viktig å basere mest mulig av matproduksjonen på norske naturressurser. Jordbruksforhandlingene kan bli neste skritt i å sikre mat til alle, i dag og i framtida. Så lenge alle land bruker de naturgitte ressursene de har. På denne måten kan Norge føre en landbrukspolitikk som er stabil, bærekraftig og solidarisk.

Spredt og miljøvennlig landbruk over hele landet

Et landbruk som tar hele landet i bruk er det beste for å sikre en miljøvennlig og bærekraftig matproduksjon. Gress- og jordressursene våre er spredt utover hele landet – derfor trenger vi også et aktivt jordbruk over hele landet for å utnytte disse effektivt.  Selvforsyning handler om å dekke det grunnleggende behovet i samfunnet; å kunne forsyne sitt eget land med mat. Skal vi klare det, må vi ta i bruk ressursene der de er. Å bygge ned matjord er en irreversibel handling, derfor må vi forvalte jorda etter beste evne for å sikre norsk matproduksjon også i framtiden. Det er viktig at samlet fulldyrka areal må opprettholdes og økes, og at store arealer ikke legges brakk ved at bruk legges ned. I tillegg er bruk av utmarksarealene en viktig bidragsyter for å kunne oppretteholde naturmangfoldet i kulturlandskapet, hvor 1/3 av våre truede arter lever.

Beite framfor kraftfôr i den norske kjøttproduksjonen

Den norske kjøttproduksjonen er i stor grad basert på kraftfôr. Soyaen som blir brukt i kraftfôret er importert hovedsakelig fra Brasil, hvor den blir dyrket på miljøfiendtlige måter og legger beslag på svære landareal som tidligere var regnskog og savanne. Dyrkinga fører til at store mengder klimagasser blir frigjort og unike arter mister habitatet sitt. Norge gjør seg også avhengig av import, med en svekket selvforsyningsgrad som følge. Å ta utmarksarealene i bruk, framfor å fôre husdyrene med kraftfôr, styrker selvforsyninga, opprettholder kulturlandskapet og bidrar ikke til negative miljøkonsekvenser i Brasil. Den norske kjøttproduksjonen må basere seg på norske ressurser og ikke import. For å sikre at norsk gras blir tatt i bruk framfor importert kraftfôr må Regjeringen gjennomføre tiltak som å øke kraftfôrprisen. Bønder med dyr på beite må også sikres gode erstatningsordninger for rovdyrtap.

Gi oss et jordbruksoppgjør som øker matproduksjon, som tar hele landet i bruk og som gjør det attraktivt å bli bonde. Gi oss et jordbruksoppgjør for framtida!